Foto: Adresseavisen

Bred gate og brede fortau vil beskjære hager og innkjørsler i det veletablerte strøket. Verre er det kanskje at ingen innspill som kunne ha gjort opprustingen mindre belastende, er tatt hensyn til.

Beboerne langs en del av Tyholtveien nådde frem med sine innsigelser i en tilsvarende sak. De ba om at Tyholtveien på strekningen vestover fra Asbjørnsens gate til Landstads vei ble enveisregulert. Det fikk de gjennomslag for, og en rekke flotte trær ble reddet når kravet til gatebredde kunne reduseres. Men altså ikke beboerne langs Kong Inges gate.

Tre meter fortau

Kommunens plan skal legge til rette for en veibredde på 5,5 meter samt tre meter bredt fortau langs vestsiden av veien. På østsiden er planen å anlegge et sommerfortau/snøopplag på én til halvannen meter. Alle boligeiendommer langs Kong Inges gate vil bli berørt av dette.

Beboerne foreslår å enveisregulere ca. en kilometer av Kong Inges gate nordover fra Nedre Bergsvingen til Nordahl Bruns gate. Det kan redusere nødvendig veibredde med 1 - 1,5 meter og tilsvarende mindre inngrep i eiendommene. For mange vil det bety at disse kan bevare gjerder, hekker og murer, erkjenner Byplankontoret som har vurdert innspillet.

Skolevei

Kong Inges gate benyttes av elever ved Berg skole. I tillegg kjører bussrute 60 nordover i gaten. Konsekvensen av enveisregulering er at trafikk overføres fra en gate med et meget bra fortau til til sidegater der det er smale eller ingen fortau i det hele tatt, påpeker Byplankontoret som hevder det derfor er mindre trafikksikkert med enveisregulering. Kong Inges gate har i dag en årsdøgnstrafikk på ca. 500 kjøretøy.

– De som tjener på enveisregulering er grunneiere som slipper å miste en liten del av eiendommen til fortausutvidelsen, er byråkratiets melding til beboerne langs Kong Inges gate.

De berørte beboerne langs Kong Inges gate føler seg overkjørt av Trondheim kommune. Stort bedre ble det ikke da bystyret tidligere i år enstemmig og uten debatt vedtok reguleringsplanen.

Overkjørt

Beboer Gunnar Ravlo mener politikerne ikke kan ha sett de konkrete skadevirkningene for flere av eiendommene. Han mener det er et demokratisk problem at politikerne ikke har kapasitet til å sette seg godt nok inn i sakene.

Beboer Yngve Olav Aartuns viktigste ankepunkt er at kommunen tilsynelatende ikke har en samlet strategi for slike tiltak.

– Kommunens ulike sektorer steller med egne ansvarsområder mens ingen tar ansvar for helheten, sier arkitekten med 25-30 års erfaring fra lignende prosjekter.

Kan justeres

– Det er full adgang til å justere tiltakene innenfor rammene i en reguleringsplanen, uten at dette fører til fornyet reguleringsbehandling.

Aartun sier breddene i planen med fordel kan reduseres. Angitt veibredde kan gi økt hastighet på både busser og biler i boliggaten. I tillegg blir det større flater å holde rent for snø.

– En nedjustering betyr mindre belastning på eiendommene og et billigere vedlikehold.

Venstre kommunalråd Jon Gunnes var med da bystyret vedtok reguleringsplanen for Kong Inges gate. Han er ikke fremmed for å se på saken på nytt og vurderer å be om en redegjørelse etter å ha hørt beboernes sterke innvendinger mot planen. Han mener det han har fått høre, tyder på at beboerprotestene er berettigede.

– Jeg spør meg om det er nødvendig at Kong Inges gate må være toveisregulert. Dette bør vi se nærmere på, sier Jon Gunnes.

Beboer Yngve Olav Aartun i Kong Inges gate mener sektorinteressene styrer kommunns tiltak for utbedring av boliggatene i Trondheim. En helhetlig strategi mangler, sier han. Foto: Kjell A. Olsen