Nå søker byantikvar Gunnar Houen om tre millioner kroner til brannsikring fra Riksantikvaren.

– Oppstår det brann i en av bryggene med mangelfullt sikkerhetsnivå, vil det kunne utvikle seg til en storbrann som også kan ramme nabobyggene, sier Anna-Karin Hermansen, leder for forebyggendeavdelingen ved Trøndelag brann- og redningstjeneste.

Hun er derfor svært positiv til søknaden som byantikvar Houen og miljøsjef Marianne Langedal sendte til Riksantikvaren tidligere i august. Der ber de om inntil tre millioner kroner i tilskudd til brannsikring – primært av bryggene langs Kjøpmannsgata.

- Ikke nok med varsling

– Søknadsgrunnlaget er en ekstraordinær bevilgning over statsbudsjettet. Det er avsatt ti millioner kroner til brannsikring av tette trehusmiljø som er verneverdig. I Kjøpmannsgata er det ikke veldig mange brygger som mangler sikring, men tre av dem mangler helt slukningsanlegg, sier Houen.

Han går bortover Kjøpmannsgata sammen med arkitekt Susanne Saue ved byplankontoret, og viser hvilke tre brygger det gjelder – alle i privat eie.

– Hva synes dere om at det fortsatt mangler slike anlegg?

– Det er jo trist. Bryggerekken i Kjøpmannsgata er unik i Trondheim, men også på nasjonalt plan, sier Saue, hvorpå Houen legger til:

– Ja, vi synes ikke noe om det. Men vi har forståelse for at eiere, som ikke klarer å finne frem til drivverdige bruksområder i bryggene, heller ikke finner overskudd til å gjøre et såpass kostbart tiltak som brannsikring. Det er derfor vi nå søker om midler.

Ifølge Houen har de tre bryggene brannvarsling, men dette er etter brannvesenets syn ikke tilstrekkelig.

-Ikke tilfreds

– På 90-tallet var brannvarsling nivået man la seg på, men vi har sett at dette ikke er tilstrekkelig. Ifølge brannregelverket skal huseiere oppgradere gamle bygninger til dagens sikkerhetsnivå. Vi etterlyser sprinkleranlegg, eller at bygningene deles inn i brannceller. Det siste er imidlertid vanskelig å gjennomføre uten å ødelegge historiske verdier i byggene, sier Hermansen ved Trøndelag brann- og redningstjeneste.

I søknaden til Riksantikvaren uttrykker Houen at «det er meget bekymringsfullt at enkelte bryggebygninger fortsatt står uten sikring». Den bekymringen deler også brannvesenet.

– Ansvaret for brannsikring ligger hos huseierne, og vi som brannmyndighet har fått de aller fleste til å brannsikre sine eiendommer. Det er i noen av de tilfellene hvor bryggene står tomme at vi føler at sikringsprosessen ikke har vært god nok, sier Hermansen.

Hun opplyser at brannvesenet har tatt opp behovet for bedre brannsikring med Olav Thon og Francis Stückrath Hay, som eier to av bryggene i Kjøpmannsgata uten innvendig, automatisk slukningsanlegg.

– Det er gjennomført tilsyn og påpekt avvik fra brannregelverket. Huseierne har gjort enkelte tiltak og mener med støtte hos sine rådgivere at de har oppfylt sine plikter. Vi er likevel ikke tilfreds med sikringsnivået, og konstaterer at brannsikringstiltakene er på et betraktelig lavere nivå enn i de fleste andre bryggene i rekka. Å ilegge tvangsmulkt har så langt ikke vært aktuelt, men vi vurderer hjemmelsgrunnlaget for å fremtvinge ytterligere brannsikring dersom huseierne ikke gjør dette frivillig, sier Hermansen.

Må ut med egenandel

Skulle kommunen få midler fra Riksantikvaren, vil midlene fordeles etter søknader fra bryggeeierne i Kjøpmannsgata. Men også søknader fra eiere av Bakklandet- og Fjordgata-bryggene blir vurdert. Å installere sprinkleranlegg i en brygge koster rundt 1,5 millioner kroner, og Houen ser for seg en egenandel på minimum 30 prosent for huseierne.

– Det er enestående at vi fortsatt har denne verdifulle sjøhusbebyggelsen i behold. Vi må klare å ta vare på den de neste 2-300 årene også, sier Houen.

Bryggeeier positiv til brannmidler

Francis Stückrath Hay eier Huitfeldtbrygga, den største av bryggene som mangler slukkeanlegg. Han er interessert i å brannsikre bygningen mer om det kommer midler.

– Vi er positive til alt som kan bidra til å få bryggene i bedre stand. Dette er et bra tiltak fra byantikvaren, og vi er interesserte i å se på løsninger for brannsikring, sier Hay.

– Bryggen din er ganske slitt, du har ikke noen planer med den?

– Jo, det er mange planer, men det er ikke enkelt å gjennomføre. Det er komplisert når det er så mange interesser, sier Hay.

Eies av Olav Thon

Den tomme, røde brygga til venstre for den okergule Huitfeldtbrygga eies av Olav Thon. Tron Harald Bjerke, direktør for eiendomsdivisjonen i Thon-gruppen, opplyser at de har installert utvendig sprinkleranlegg samt direkte brannvarsling.

– Det har vært spørsmål om å montere sprinkleranlegg inne. Vi hadde en runde med brannvesenet for et par-tre år siden, men fikk ikke noe pålegg. Vi ønsker å få eiendommen i bruk. Hadde vi kommet i den situasjonen, ville vi installert det som er påkrevd og ønskelig av brannsikring. Vi er ikke avhengig av offentlig støtte, sier Bjerke.

– Vi er ikke på jakt etter offentlige midler, men finnes de, søker vi selvfølgelig, sier Berit Andersen, daglig leder i Kjøpmannsgata 11.

Bryggen med den samme adressen mangler også innvendig slukkeanlegg. Andresen og mannen Tor Blaasmo kjøpte den i fjor sommer, og har nå planer om å rehabilitere brygga. Et skikkelig brannslukningssystem er allerede med som en av investeringskostnadene.

Håper på penger: Den brune Huitfeldtbrygga og de to røde bryggene på hver sin side har alle brannvarslings anlegg, men mangler innvendig, automatisk slukningsanlegg. Byantikvar Gunnar Houen har nå søkt Riksantikvaren om midler til brannsikring av bryggene i Kjøpmannsgata. Foto: Rune Petter Ness
Olav Thon og Francis Stückrath Hay eier to av bryggene i Kjøpmannsgata uten innvendig, automatisk slukningsanlegg. Brannvesenet er ikke tilfreds med sikringsnivået. Foto: Rune Petter Ness
Avdelingsleder: Anna-Karin Hermansen er leder for fore-byggendeavdelingen ved Trøndelag brann- og redningstjeneste.