Nordgruvefeltet: – Meningen er å gi nytt liv til deler av den ca. fire kilometer lange vassrenna som skaffet energi til å lense gruvene for vann på 1700-tallet.
Det sier verdensarvkoordinator Erlend Gjelsvik i Røros kommune, som i går gledet seg over arbeidsinnsatsen til det store elevkorpset som stilte opp sammen med lærer og fagkyndige for å rydde bjørkeskogen som har vokst opp både i og langs renna i årenes løp.
– Vassrenna ble bygget rundt 1760 og går helt fra Storfjellsjøen til Vasshjulbekken ved Kongens gruve. Renna er et unikt stykke ingeniørarbeid, bl.a. fordi den på den ca. 4 km lange strekningen ikke har mer enn knappe fire meters fall, sier Gjelsvik.
Drev lensepumper
Han forteller at renna opprinnelig var overbygd for å hindre gjenising vinters tid. Rester av overbygningen finnes fortsatt enkelte steder, men i det store og hele har bjørkeskogen tatt overhånd.
Renna drev et stort vasshjul ved Vasshjulbekken ovenfor Kongens gruve. Hjulet var ca. 11 meter i diameter, og drev et sinnrikt pumpeverk som lenset gruva for vann. Diameteren sikret at hjulet klarte seg godt med energien fra den «flate» vassrenna.
– Nå rydder vi skog i og langs ca. 2,5 kilometer av renna, fra Litjfjellsjøen til Vasshjulbekken. I første omgang er planen å gi nytt liv til renna på denne strekningen. Samtidig oppnår vi å lede det forurensede sigevannet fra den nedlagte Fjellsjøgruva vekk, slik at det ikke lenger ødelegger fisket i Litjfjellsjøen, sier Gjelsvik.
På lang sikt er håpet at hele den ca. fire kilometer lange renna kan settes i stand, som det unike kulturminnet den er.
Prosjekt hver høst
Rådgiver og lærer Ståle Lund ved Røros videregående skole forteller at årets dugnadsarbeid er ledd i en årlig tradisjon med å bruke en hel skoledag til et utendørs prosjekt om høsten.
– I fjor sanket vi bær – i år valgte vi dette prosjektet, i samarbeid med verdensarvkoordinator Erlend Gjelsvik, som også har hatt en undervisningstime for elevene i plenum på forhånd, sier Ståle Lund.