- Det er klart at foreldre og ungdom blir påvirket når de ser arbeidere som får dårlig lønn, jobber med dårlig sikring og lange dager. Men det er ikke slik bransjen er.

Det sier Roar Aas i Fellesforbundet. Han ser med stor bekymring på at rekrutteringen til byggfagene har sunket de siste årene. Ifølge statistikk fra Utdanningsdirektoratet var det 2313 færre ungdommer som søkte seg til bygg og anleggsteknikk ved videregående skoler i Norge i 2014, enn det var i 2007. Det er en nedgang på 40 prosent.

- Dramatiske tall

Også i Sør-Trøndelag er utviklingen negativ. Fra et allerede lavt søkernivå i fjor, falt antallet søkere i år med 30 prosent.

- Det er dramatiske tall for faget. Vi trenger gode fagarbeidere, skal vi skape innovasjon og utvikling i byggebransjen. Tall fra SSB viser at det vil være et enormt behov for bygningsarbeidere og andre fagarbeidere fremover. Vi må ta behovet for fagarbeidere innover oss, og rekruttere, sier Aas.

Både Aas og hovedtillitsvalgt i Veidekke i Trondheim, Knut Opheim, frykter at yrkets status har hatt en negativ utvikling de siste årene. I Adresseavisens spørreundersøkelse om lavstatusyrker går det frem at fire prosent av respondentene mener at bygningsarbeider er et lavstatusyrke. Opheim er opptatt av å vise at bygningsbransjen tar vare på sine ansatte.

- Den gjennomsnittlige timelønna for bygg- og anleggsarbeiderne som jobber akkord i Trondheim er 250 kroner. Vi er opptatte av at arbeiderne skal ha gode brakker til å ta pausene sine i, at HMS-arbeidet er på topp, at de føler at de har en trygg arbeidsplass, og at de får være med å påvirke sin egen arbeidsdag. Våre bygningsarbeidere er med i planleggingsfasen når byggene skal prosjekteres. Slik sikrer vi at arkitektene og ingeniørene får en praktisk input på det de designer, og fagarbeiderne våre får følelsen av å være med på hele prosessen, sier Opheim.

- Tenker kortsiktig profitt

- Dere beskriver et yrke som høres attraktivt ut å være i, hvorfor tror dere da at rekrutteringen svikter?

- Det kan være flere grunner. Men en ting er at statusen kan være fallende, fordi man ofte hører om de dårlige eksemplene, hvor arbeidere jobber på tilnærmede slavekontrakter. Her har arbeidsgiverne og utbyggerne et stort ansvar for å utvikle bransjen. Altfor mange utbyggere velger billige, kortsiktige løsninger, som medfører at arbeidskraften bli importert, betalt minstelønn, og noen ganger også jobber under kritikkverdige forhold. Vi har alle et ansvar for å fremsnakke yrket vårt, og ikke undergrave det, sier Aas.

- Hvilke konsekvenser kan den lave rekrutteringen få?

- Det som har reddet oss de siste årene, er arbeidsinnvandring. Men her er språk og kulturforståelse en stor utfordring. 90 prosent av problemene på en byggeplass løses på byggeplassen. Da er man avhengig av selvstendige fagarbeidere som tenker selv. Dette aspektet mister vi, om vi ikke utdanner folk. Dessuten kan ting snu i hjemlandene til de utenlandske arbeiderne, det er ikke sikkert de vil komme hit for alltid, sier Aas.

Vil ha mer praksis

Henrik Kierulf (H) mener fylkeskommunen har ansvar for at flere velger yrkesfag. Kierulf er nestleder i opplæringskomiteen i Sør-Trøndelag, og ønsker endringer i opplæringen av yrkesarbeidere.

- Vi som fylkeskommune har et ansvar for å heve statusen på en rekke av yrkesfagene. Flere må rekrutteres, og flere må fullføre utdanningene. I dag faller 54 prosent fra underveis, sier Kierulf.

Han ønsker mer praksis på skolene.

- Vi ønsker en utvekslingsmodell der elevene kan ha én dag i uka på en arbeidsplass i første skoleår, og to dager i uka i andre skoleår.

Etterlyser bedre verktøy

18 år gamle Kenneth Bach Øyen har nettopp begynt som lærling hos Veidekke, etter to år på Ole Vig vgs. i Stjørdal. Han har allerede hatt tilbudet Kierulf snakker om, men skulle gjerne hatt enda tettere tilknytning til bedriftene underveis.

- Jeg trives utrolig godt i lærlingplassen, men merker at det brukes en god del verktøy vi ikke har lært oss. Vi kunne gjerne vært innom enda mer på skolen, sier han.

- Det har nok noe med økonomi å gjøre, det er selvfølgelig viktig at elevene jobber med de samme verktøyene som man benytter i bransjen. Men en tettere kontakt med bedriftene kan være med på å gi dem mer av den type erfaring også, mener Kierulf.

Medbestemmelse viktig: Ivar Grønli (t.v.), Odd Arild Moe og Knut Opheim i Veidekke mener fagarbeidere i bygg- og anleggsbransjen både har stor medbestemmelse over arbeidsdagen. Kenneth Bach Øyen t.h. Foto: Børge Sved
Roar Aas i Fellesforbundet er bekymret for den lave rekrutteringen til byggfagene Foto: Børge Sved
Henrik Kierulf, H. Foto: Børge Sved