Uten drittjobbene stopper Norge. Uten stuepiker må hotellene stenge, uten sjåfører til å kjøre drosjer blir det kaos i de fleste byer, uten fabrikkarbeidere må fiskeforedlingsbedrifter lukke porten. Uten rengjøringsassistenter blir Adresseavisen og titusenvis av andre virksomheter raskt til utrivelige og uhygieniske arbeidsplasser. Skal rangeringen i Adresseavisen over lavstatusyrker tas bokstavelig, måtte også butikkene ha stengt. Butikkmedarbeider blir bare slått av renholder av yrker med lav status.
En av de største verdiene ved å være skandinav er små forskjeller mellom høy og lav. Likevel er samfunnet innrettet slik at både systemet som helhet og hver enkelt av oss gjør ganske mye for å opprettholde forskjeller. Og ikke bare det: Utdanningssystemet og hva som er opplest og vedtatt å være best og viktigst, bidrar til å gjøre skiller større enn de allerede er. Det starter i ung alder. Vi tuter våre barn ørene fulle om at de må være flinke på skolen, hvis ikke blir det kassadame eller filétarbeider av dem.
Men risikoen for at en norsk nordmann fra Norge skal havne i et lavstatusyrke er liten. Vi importerer mange av dem vi trenger til slikt. Utdanning er bra, men for mange tar høy, teoretisk skolegang og for få tar praktiske fag og yrkesskoler på lavere nivå. Samfunnet er blitt så innrettet på høy og teoretisk utdanning at de som ikke orker, vil, eller kan passere alle slalåmportene i skolesystemet, lett får taper-stempelet i panna.
Det er ikke alle områder der lav status kan repareres med å importere arbeidskraft. Lav status er også årsak til at Norge går tom for industriarbeidere og fagfolk, blant annet i pleie- og omsorgsyrker. Dette er for samfunnet vanskeligere å håndtere, siden det ikke bare er å hente noen rett fra gata.
Hvorfor vil ikke nordmenn ha drittjobbene? Er det fordi vi har fått for høy utdanning? At arbeidsgiverne heller vil ha utlendinger? Fordi det er for enkelt å bli støttet av Nav? Eller fordi vi er blitt sløvet og bortskjemt av vår oljebetalte velferdssuksess.