Alle som ønsker å bli et del av selvbygge-prosjekt med mål om egen bolig, kan søke.

Svartlamon boligstiftelse har satt frist til 30. september og byggesøknaden er levert.

– Dette er omtrent det eneste urbane området i verden som er regulert for eksperimentelt byggeri, sier arkitekt, Trygve Orhren. Han er, sammen med Haakon Haanes, initiativtaker og prosjektleder for de kommende husene i Brodalsgate.

Klart for å eksperimentere

I 2001 regulerte Trondheim kommune området midt på Svartlamon til eksperimentelt byggeri. Det gjør at man kan tenke annerledes. Arkitektene har laget tegninger, men selve byggingen skal beboerne selv besørge, og medvirkingen skal ivaretas fra begynnelse til slutt.

– Fordelene med å bygge slik er mange. Man har stor medvirkning på hvordan bygget utformes. I den konvensjonelle byggebransjen er man redusert til forbrukere, med få valgmuligheter innenfor ferdighusløsningene, sier Ohren og snakker om forståelsen for bygget. Både hva som er inni veggene og hvordan det virker i sine omgivelser.

– Til forskjell fra det å flytte inn i såkalte miljøhus, hvor ventilasjonen er mekanisk og vinduene ikke kan åpnes. Vi ønsker ikke å ha ensidig fokus på energi. Med den byggepolitikken vi har i dag betyr det at et stort borettslag kan skifte ut fullt brukbare vinduer, skape økt forbruk og mer søppel, kun for å avansere i energiklasse. Vi må se på det totale bildet. Det nytter ikke å fortsette det store forbruket, samtidig som man bruker grønne argumenter, sier Ohren.

På Svartlamon brukes det i stor grad gjenbruksmaterialer. Også her.

Bygger og leier

– Kriteriene for å skulle bygge og bo på disse tomtene er at man er engasjert og motivert, sier Kathrine Standal som er leder for Svartlamon boligstiftelse.

– Samt at man legger ned masse arbeidsinnsats og er åpen for en eksperimentell boform, føyer Ohren til.

Og det er heller ikke slik at du sitter igjen med å eie boligen etter å ha bygget den, kun med en svært gunstig leieavtale.

– Svartlamon boligstiftelse ønsker å ta opp lån for å gjennomføre prosjektet. Det er ikke et høyt lån, siden vi gjør mye av jobben selv og benytter oss av gjenbruksmaterialer, men vi ønsker oss en kommunal lånegaranti for å få gjennomført dette, sier Standal. Hun estimerer at leieprisen vil bli omtrent halvparten av leiepris på det åpne markedet.

Svartlamon gir tilbake

Mange av innbyggerne i området jobber i kulturfeltet, både med musikk, kunst og scene. Andre er aleneforeldre eller folk med sosiale utfordringer. Dette er en populasjon boligstiftelsen vil bevare.

– Vi ønsker fortsatt å leie ut til lavkost, med alternative måte å bo og å jobbe sammen på. Vi ønsker innsats og initiativ, sier Kathrine Standal.

Men det er ikke bare Svartlamon som skal utvikle seg.

Trygve Ohren håper å dytte en albue i siden på dagens kompliserte og krevende byggeforskrifter. Disse bolighusene vil bli unntatt kravene om universell utforming og energiforbruk. De vil bli små, kompakte hus som krever god plassutnyttelse.

– Det er en stor utfordring å skape gode arkitektoniske bygg innenfor de byggtekniske kravene vi har i dag, derfor håper jeg denne eksperimenteringen vil kunne inspirere og påpeke begrensningene.

– Det er åpent for alle som har lyst til å søke, sier Kathrine Standal, som ikke tør antyde tidsperspektivene fremover siden finansiering og byggesøknaden ennå ikke er i boks. De har daglige henvendelser og vet at det er et stort behov for billige boliger.

– Dessuten blir man del av et absolutt demokrati, smiler svartlamonittene Ohren og Standal.

3 Brodalsgate: Slik vil de toetasjes rekkehusene falle inn i omgivelsene midt på Svartlamon. Foto: Trygve Orhen
Utsikt mot Dora og lille Husly som bygget av gjenbruksmaterialer og europaller etter økologiske prinsipper. Foto: Vegard Eggen