– De yngste kan være ned mot 5 år, men de fleste er mellom 10 og 18 år, sier Ira Haraldsen, avdelingsleder ved Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme ved Oslo universitetssykehus (OUS).

Transseksuelle personer opplever at deres egen kjønnsidentitet ikke stemmer overens med sin egen kropp. Bare i løpet av første halvår i år har 52 barn søkt om behandling ved sykehuset. Totalt 110 barn er nå til behandling ved OUS.

Diskriminert

Haraldsen tror det er flere årsaker til økt pågang.

– Det har nok mye med informasjon å gjøre. Folk søker informasjon på nettet, skolene gir bedre undervisning og det er en større bevissthet i helsevesenet. I tillegg ser vi nok resultatene av at vi har drevet opplysningsarbeid i mange år, sier Haraldsen.

Hun påpeker også at det i dag er langt større åpenhet om transseksuelle enn tidligere.

– Dette er en gruppe som har vært stigmatisert og diskriminert. Det er veldig bra at vi nå kan snakke om dette, og har en større åpenhet, sier Haraldsen som er glad for TV2-serien «Født i feil kropp» som sendes denne høsten.

Lang ventetid

Rundt 500 personer har siden 1963 gjennomgått en kjønnskorrigerende operasjon i Norge. Årlig gjennomføres det rundt 20 slike operasjoner, og OUS er de eneste som tilbyr denne behandlingen.

– Dessverre så opplever vi nå at ventetiden er for lang. For tiden er det inntil et halvt års ventetid, og det er ikke ønskelig. Vi hadde håpet at vi kunne ansette en lege til, slik at vi fikk økt kapasitet, sier Haraldsen.

Hun mener det er viktig at barn og unge får hjelp så tidlig som mulig, og at det vil forebygge psykiske problemer.

På alvor

I 2013 ble 15 pasienter fra Midt-Norge henvist til OUS. Sexologisk rådgiver i Trondheim kommune, Berit Håvold, møter fire-fem ungdommer årlig ved helsestasjon for ungdom som føler de er født i feil kropp.

– Når barn og unge sliter med sin egen kjønnsidentitet, må det tas på alvor, sier hun.

– Noen kan kanskje tenke at det er mye som skjer i ungdomstida, og at dette bare er en fase. Men når unge kommer ut med dette, så er det noe de har tenkt på veldig lenge. Da er det viktig at de blir tatt på alvor, og får hjelp i prosessen videre, sier Håvold.

Ungdommene er ofte engstelige for hvordan familie og venner vil reagere.

– Det kan selvsagt være vanskelig å forstå for de nærmeste, sier Håvold.

Hun tror at ungdommer som opplever at kjønnsidentiteten ikke stemmer overens med det biologiske kjønnet, kan oppleve det vanskelig.

– Men når de først har skiftet kjønnsuttrykk, tror jeg de veldig fort blir akseptert og godtatt av andre, både familie og venner, sier Håvold.

Behandling av transseksuelle ved OUS innebærer utredning, hormonbehandling og kirurgiske inngrep. Rundt halvparten av de som blir behandlet, velger å foreta kirurgiske inngrep.

Normal behandlingstid er fem til åtte år.