I 2016 skal det store ryddeprosjektet i havneområdene være avsluttet, og all forurenset bunnmasse være fjernet og deponert eller trygt tildekket.
– Da skal det bli fint å bade i de områdene i havna der det i dag er svært lite innbydende, sier Silje Salomonsen, prosjektleder for ryddesjauen. Om få uker blir den internasjonale anbudsrunden avsluttet og entreprenør utplukket. I januar neste år skal det omfattende mudrings- og tildekkingsarbeidet være i gang.
Nytt land
Ca. 75 000 kubikkmeter forurensede masser skal hentes opp fra sjøbunnen og lagres i Dorabassenget langs Kullkranpiren. Oppfyllingen gir ca. ti dekar nytt land. Piren står foran en skikkelig makeover.
Det er Trondheim kommune i samarbeid med Trondheim Havn som skal gjennomføre prosjektet «Renere havn». Målet er å skape et sunnere vannmiljø og samtidig legge til rette for utvikling av havneområdene. Særlig Nyhavna står foran en omfattende byomforming, fra tradisjonell, tung industri til en moderne sentrumsnær bydel med boliger og ulike servicetilbud.
Gamle synder
Det er tidligere tiders synder som nå skal rettes opp. Etterlatenskaper fra industri de siste hundre årene, særlig skips- og metallindustri, smelteverk og tidligere tiders kloakkutslipp som ligger «lagret» på sjøbunnen. Miljøgiftene er mange. Bly, kobber og kvikksølv må fjernes, blant annet for å unngå skader på det biologiske mangfoldet.
– Vi snakker om rester etter aktivitet i byen og samfunnet for øvrig. Heldigvis er det mye strengere i dag når det gjelder utslipp, sier Salomonsen. Hun sier rydding i Brattørbassenget står først på den foreslåtte fremdriftsplanen med planlagt anleggsstart i januar. Deretter er det meningen å starte i Kanalen med en ryddeperiode på fem-seks måneder fra november 2015. I disse månedene må småbåtene ut av Kanalen.
Men Salomonsen sier det kan bli endringer dersom entreprenøren er i stand til å gjøre jobben mer effektivt.
Ustabile kaikanter
I Brattørbassenget, i Kanalen og i Nyhavna skal det mudres og massene deponeres og tildekkes i Nyhavna, både langs Kullkranpiren og på bunnen foran Dora. Det er gitt anledning til å heve bunnen i den indre delen av bassenget opp til en dybde på tre meter. I Ilsvika nøyer man seg med tildekking.
– Det er ustabile kaikanter flere steder i Kanalen og i Nyhavna. Mudring og deponering kan derfor ikke skje for nært. I Kanalen ved Gryta må vi spunte for å sikre mot utgliding. Kanalen skal klargjøres som småbåthavn i sin helhet etterpå. Det har politikerne bestemt.
Salomonsen venter nå på valget av entreprenør og endelig igangsettelsestillatelse fra Miljødirektoratet, som kan ha bemerkninger til oppvirvling av partikler i vannet samt til støy som særlig kan bli et problem i Kanalen. Hun regner med at begge deler er avgjort i løpet av oktober.
Arkivbunkeren
I en høringsrunde har selskapet Dora AS bedt om at deponeringen ikke berører den vanngjennomstrømningen som skjer under ubåtbunkeren. Vannets evige bevegelse sikrer et internt klima som gjør betongkolossen meget godt egnet som arkiv.
Forsvarsbygg har anbefalt at Nyhavna blir skannet med tanke mulige eksplosiver fra krigen. Dette for å unngå stans i anleggsfasen.
Målet er at hele prosjektet blir sluttført i 2016. Det er beregnet å koste ca. en kvart milliard kroner. Staten dekker 75 prosent av kostnadene. Resten fordeles mellom kommunen og havneselskapet.
Lignende ryddeprosjekter er gjennomført eller i gang en rekke andre steder i landet. I Tromsø og Harstad er jobben gjort. I Ålesund pågår undersøkelser og risikovurderinger.