Dersom du ønsker å bli 85 år eller eldre, er lett til høy aktivitet i 30 minutter seks ganger i uken veien å gå.
De som gjennomfører dette har 60 til 70 prosent økt sjanse for å nå 85 enn de som ikke gjør det.
– Du trenger ikke rase av gårde, men smårusling er ikke nok. Du må svette på overleppa, fastslår Ingar Holme, professor ved Norges idrettshøgskole og avdelingsleder ved Oslo universitetssykehus.
Trening er ferskvare
Kunnskapen han sitter med kommer fra Oslo-studien, hvor 5700 friske menn deltok fra 1972 til 2000. De som fremdeles levde i 2000, ble fulgt i 12 år til.
– Resultatet viser at trening er like viktig for et lengre liv som å avstå fra røyking, sier Holme.
Han mener å se en utvikling hvor fysisk aktivitet blir stadig viktigere for folk flest.
– På 70-tallet var aktivitet knapt nevnt som en helsegevinst. Nå har vi nok kunnskap til å si med ganske stor sikkerhet at trening forlenger livet.
Sosiale ulikheter
Professor i hjertemedisin ved NTNU, Rune Wiseth, påpeker at stadig flere innser betydningen av trening.
– Helsepersonell blir mer og mer opptatt av å anbefale fysisk aktivitet som en del av behandling – også til eldre, sier professoren, som også er klinikksjef på Klinikk for hjertemedisin ved St. Olavs Hospital.
Selv om bevisstheten er stor, ser han to utfordringer:
– Den første er å motivere folk til å komme i gang og til å fortsette. I tillegg er sosiale ulikheter en stor utfordring. Røyking og lite fysisk aktivitet er hyppigere i lave sosiale lag. Sosial ulikhet i helse er et samfunnsproblem, og er en utfordring som ikke kan løses av helsepersonell. Det må tas opp på politisk nivå.
Les også: Vil dra på besøk til alle 80-åringene
Mangel på gode studier
I dag publiserer Tidsskrift for Den norske legeforening en lederartikkel signert Rune Wiseth, som blant annet tar for seg lav interesse for treningsforskning.
– Hvis interessen for treningsforskning var like stor som interessen for forskning på medisin de siste ti årene, ville holdningen til fysisk aktivitet vært annerledes. Vi tror trening i mange tilfeller har samme effekt som medikamentell behandling for lengre liv, men vi mangler studier som bekrefter det.
Generasjon 100
NTNU og St. Olavs Hospital har satt i gang med studien Generasjon 100. 1567 personer fra 70 til 76 år med samme helsemessige utgangspunkt er delt i to: Den ene følger et treningsprogram, den andre ikke.
– Vi trenger slike studier. Når resultatet er klart, vil vi ha et svar på hva hver enkelt kan gjøre for å få et lengre liv, sier Wiseth.
Postdoktor ved K.G. Jebsen senter for hjertetrening og prosjektleder for studien sier at de vil sitte med et svar om tre år:
– Vi vet allerede at fysisk aktive lever lenger. Men vi vet ikke om de trener fordi de er friske, eller er friske fordi de trener. Vi vet heller ikke eksakt hvor stor effekt trening har. Dette skal vi finne ut, sier Dorthe Stensvold.
Skiftet knær og hofte
– Jeg er glad jeg har kommet meg på beina, sier Liv Aune (67) fra Kolstad, som går to timer hver dag.
Adresseavisen treffer henne i godt driv nedover Bjørndalen etter at hun har vært innom Heimdal på morgenen. Hun har staver i hendene og vannflaske i magebeltet.
–Det er en nødvendighet å gå. Jeg har skiftet to knær og en hofte!
I eget tempo og selskap
Med røde kinn og regnjakke er hun klar for været, uansett hvordan det blir. For ut må hun. Og aller helst alene.
– Mannen kan bli med på søndagstur, men i uka går jeg alene. Tempoet mitt avhenger veldig av formen. Det er da ingen som vil ha slikt følge, begynner hun, men avslutter mer presist:
– Ikke vil jeg ha dem med heller! Noen dager er det ti skritt før jeg tar pause, andre kan jeg gå lange strekk uten stopp.
Hun har ikke trent tidligere i livet. Og heller ikke tenkt på at det vil kunne forlenge livet.
– Da jeg var yngre jobbet jeg og ungene var aktive, det var travelt og jeg tenkte ikke på trening. I dag er det havregrøt hver morgen. Så tur. Så får mannen en pause og. Jeg kan jo ikke tråkke inne i en treroms hele dagen.
Les også: 100-åringen løfter vekter tre ganger i uken. Her er hemmeligheten hans
Ifølge professor Ingar Holme er det aldri for sent å begynne med trening.
– Det går an å starte som 70-åring. Men da er god veiledning og rolig start helt vesentlig, sier Holme.
Ishockey for livet
– Det er hockey som er livet! Resten er pausemusikk.
Arne Olsvik (71) var på ishockeytrening dagen før han la seg inn for å bytte ut hofta.
–Vi er i reparasjonsalderen. Det er det bare å innse.
Blir gjerne gammel
Nå har han plukket ut høreapparatet og erstattet de progressive med svømmebriller og svømmer et drøyt kvarter i bassenget på Rosten. Etterpå er det tid for varmt boblebad.
– Jeg hadde 110 besøk på 3T i fjor. Og er jeg ikke her, spiller jeg golf, sier Arne, som begynte med svømming som barn, i Vestbyen IL. Han har uante lengder bak seg i gamle Sentralbadet. Siden ble det mest ishockey. Han fikk Rosenborg opp i elitespill på 70-tallet.
– Målet er å bli 80. Alt annet et pluss. Men hodet må være i orden!
