På et beskjedent møterom i Byåsen kirke venter tre representanter fra den norske statskirke på at deres samtalepartnere fra Det muslimske samfunn i Trondheim skal komme.
I snart elleve år har det foregått en dialog mellom representanter fra kirke og moské i byen.
– Dialog er en langsom prosess, sier sogneprest Knut Kittelsaa, som har vært forumets leder siden starten.
- Bruker ikke fredagsbønnen i moskeen til politikk
Sommerens hendelser i Midtøsten og den siste tids mediedekning står sist på sakslista.
Det muslimske samfunnet i Trondheim har i den senere tid fått kritikk fra flere hold for at de ikke har markert tydelig nok avstand fra IS.
– Ikke vår handlingsmåte
Etter to timer med prat om forskjellig, som den kommende pilegrimsferden til Mekka, pilegrimsvandringens status i kristendommen og ikke minst sommerens Olavsfest, kommer dialogforumet til slutt frem til siste post på dagsorden. Da stiger også temperaturen i samtalen et hakk.
– Hvorfor kommer denne kritikken mot vår moské, spør imam Tayeb Berghout.
De understreker at moskeen i Kjøpmannsgata har minst 34 nasjonaliteter representert, noe som ikke bare gjør det til Norges mest internasjonale gudshus, men til den moskeen i Skandinavia med flest nasjonaliteter. I andre store byer er det vanligere at muslimer fra samme land søker sammen under felles tak.
– Vi demonstrerte heller ikke under karikaturstriden i Trondheim. Det er ikke vår måte å handle på. Demonstrasjonen i Oslo, hvor Muslimsk råd Norge tok klart avstand fra IS, mener vi var en tydelig nok markering nasjonalt. Vi ønsker heller å satse på dialog, sier forumets tre muslimske representanter.
- Ingen ekstremister
Det er ifølge muslimene ingen med ekstreme holdninger som er ledere i moskeene i Trondheim.
– Vi får årlig én til to besøkende med ekstreme holdninger til moskeen. Vi går da i dialog med dem for å formidle hva som er vår forståelse av islam. De kommer sjelden tilbake, forklarer Matri Ben Abdel Aziz Abroud.
Abroud sier at han som tidligere leder av Det muslimske samfunnet i Trondheim har god kjennskap til miljøet i byen, og at han ikke vet om noen som aktivt støtter IS. Trenden blant muslimer i Norge er ikke å verve seg til kamp for IS, men heller å bruke sosiale medier, som Facebook, til å ta avstand fra ekstremisme.
– Mange skriver på Facebook at hvis du sympatiserer med IS, vær så snill og slett meg som venn, sier han.
De tre muslimene i dialogforumet mener at ungdommene som verver seg for å delta i hellig krig, ofte blir kynisk misbrukt av politikere.
– Jeg tror få vet hvor ofte den muslimske menigheten må ta imot nye mennesker. Når de så vidt har begynt å få stabilitet, så kommer en gruppe fra et nytt land. De skal ønskes velkommen, og de vil kanskje også prøve å påvirke miljøet på sin måte, sier sogneprest Knut Kittelsaa.
Søndagspreken
Ifølge prost Øystein Flø bruker heller ikke kirka søndagspreken til å ta avstand fra ekstremisme.
– Det er ikke rett sted.
Hva årsakene er til den pågående konflikten i Midtøsten diskuteres inngående.
– Der de har opplevd stor urettferdighet, som i Irak etter USAs invasjon, er det alltid en fare for at ekstremisme skal oppstå, sier Abroud.
– Men blir dere ikke bekymret på vegne av deres egen religion? At IS skal ødelegge dens rykte? spør prest i Byåsen kirke, Camilla Winsnes.
– Hvordan IS forstår islam er det få som vet. Det vi vet er at ungdommene som reiser for å verve seg som soldater, ofte er ustabile. En dag ber de, neste dag drikker de, sier Abroud.
– Hvordan reagerer dere nå på at USA fører krig mot IS? Ville det ikke heller ha vært en idé om muslimer fra hele verden sammen viste styrke, ville Knut Kittelsaa vite.
– På kort sikt redder de liv, men på lang sikt vil vi ikke ha dem der. Vi kan aldri stole på verken USA eller Frankrike. Den beste løsningen er derfor at FN kommer på banen, sier Abroud.
Er åpenbart
At Det muslimske samfunnet i Trondheim ønsker å skille bønn og politikk har Unni Wikan, professor i sosialantropologi og spesialist på islam og Midtøsten, forståelse for.
I den senere tid har Det muslimske samfunnet i Trondheim fått kritikk for at de ikke offentlig har tatt klart avstand fra Islamsk stat (IS). Både varaordfører Knut Fagerbakke (SV) og kommunalråd Yngve Brox (H) har uttalt til Adresseavisen at moskeen inntar en meget passiv holdning, og at de har et spesielt ansvar for å veilede egen ungdom bort fra ekstremisme.
– Jeg kan godt forstå at norske politikere mener at representanter for moskeen må gå ut og ta avstand fra den ytterliggående terrorismen til IS. Men her er det lett at man kan komme opp i en situasjon hvor partene misforstår hverandre, sier Wikan.
Burde være unødvendig
Hun viser til demonstrasjonen i Oslo, hvor Islamsk Råd tok avstand fra IS.
– Jeg deltok selv på den demonstrasjonen og hørte deres innlegg. Det burde derfor være unødvendig at muslimene lokalt i Trondheim må ut å markere avstand mot det samme. Det burde være åpenlyst, sier Wikan.
Hun har forståelse for at ledelsen i en moské må trå varsomt.
– I denne saken er det åpenbart hva man bør mene. Men hvor går skillet i neste konflikt? Jeg tror derfor moskeen prøver å håndtere dette på en så diplomatisk måte som mulig, for å unngå splittelse internt i vanskelige politiske spørsmål.
Wikan mener det her kan være relevant å trekke en parallell til skillet mellom jødene og Israels politikk.