- Uro i utlandet gjør at vi slår ring om Norge, mener eksperter, ifølge Bergens Tidende.

«Svært stolt». Det svarer mer enn hver tredje nordmann når de blir spurt om sin holdning til det norske demokratiet i en stor, internasjonal undersøkelse. For elleve år siden var det bare hver åttende nordmann som svarte det samme.

Det har med andre ord vært en tredobling av svært stolte nordmenn siden 2003, viser ferske tall fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Ni av ti svarer at de er «ganske stolt» eller «svært stolt».

- Det er et fantastisk tall, og må sikkert være verdensrekord, sier Stein Kuhnle, professor i sammenliknende politikk ved UiB.

- Privilegerte

Simon Fiskeseth Larsen og Lene Pettersen Utbjoe er enige med folk flest. De er stort sett stolte av å være norske.

- Vi er jo veldig privilegerte som er født her. Vi får mye, sier Utbjoe.

Særlig setter de pris på åpenheten de mener vi har i det norske samfunnet.

- Vi har et godt samhold, og det finnes mange folk med sterke meninger som tør å være med i debatter, sier Larsen.

For bare tre måneder siden ble de to foreldre til lille Jakob. De håper han får leve i et like rikt og godt samfunn som de selv har vokst opp i.

- Jeg håper han vil ha de samme rettighetene som vi har. Der skole og helsevesen er gratis for alle, sier Utbjoe.

Global forklaring

Knud Knudsen, professor i sosiologi ved Universitetet i Stavanger, har forsket på de tidligere undersøkelsene av samme type. Denne uken fikk han tallene fra den nye undersøkelsen. Etter å ha sett på hovedtendensene, er han overrasket over utviklingen.

- Endringene er så klare at de neppe kan forklares med tilfeldigheter. De er systematiske og tydelige, og viser at legitimiteten til de nasjonale institusjonene er økende, sier han.

Knudsen tror endringen kan tolkes først og fremst i lys av uro og trusler i verden rundt oss.

- I tider med global usikkerhet og nye trusler vil oppslutningen om de nasjonale institusjonene gjerne gå opp, kanskje særlig når landet klarer seg bra. Det er trolig det vi ser her. Velferdssystemet er under press, men har bestått. De fleste har det godt økonomisk, sammenlignet med de fleste andre i Europa. Og politisk strid og regjeringsskifter har skjedd uten at det har truet samholdet, sier han.

- Ikke fremmedfiendtlige

- Er det en fare for at vi blir for selvgode, og vipper over i forakt for andre?

- Det er et godt spørsmål, men tidligere undersøkelser har ikke vist noen sammenheng mellom nasjonal stolthet av denne typen og fremmedfrykt. Snarere tvert imot. Man kan nok også diskutere om folk er stolte fordi de er blitt fortalt om Norges fortreffelighet så ofte, men jeg tror mest at folk har gjort sine egne erfaringer.

Knudsen forteller at nordmenn tidligere ikke har utmerket seg som spesielt stolte over eget land.

- Der har vi vært midt på treet, i likhet med resten av Skandinavia. Det blir spennende å se hvordan vi ligger an i forhold til andre land når de internasjonale resultatene kommer neste år. Jeg vil tro at vi har klatret på den listen, mens land der utviklingen har vært negativ, som Hellas og Spania, har falt.

Grunnlov og 22. juli

Professor Frank Aarebrot mener også at tallene er oppsiktsvekkende, og reflekterer omverdenen.

- Der er det mange dystre nyheter, med politisk usikkerhet og terrortrussel. Når folk ser hva som skjer i Ukraina, Russland og Midtøsten er de glade for at de bor i Norge, med et litt kjedelig, men trygt og støtt politisk system, sier Aarebrot.

Han peker dessuten på terrorangrepet 22. juli 2011.

- Ugjerningene kan ha gitt nordmenn mer respekt og sympati for politikerne vi har her i landet, sier han.

Stein Kuhnle peker også på uroen i utlandet som en mulig forklaring.

- Men det kan godt være at den dramatiske økningen i tilfredshet med demokratiet også er en refleks av vårens grunnlovsjubileum. Det har skapt økt bevissthet om den imponerende grunnloven, sier Kuhnle.

Også Knudsen nevner grunnlovsjubileet som en mulig forklaring.

- Da ble jo vårt demokrati og system hausset opp i mange sammenhenger, sier han.