Advokat John Christian Elden vurderer å anke saken inn for menneskerettighetsdomstolen i Haag.
Høyesterett mener sudaner Awad Ali Midan (40) beviselig har spionert på sudanske medborgere i Norge, samt misbrukt asylinstituttet.
Han har mottatt regelmessig betaling for arbeidet.
Torsdag i forrige uke avsa Høyesterett dom etter straffelovens paragraf 91a til ett år og tre måneders fengsel. Midan må også tåle inndragning av 108 500 kroner.
Det er i tidsperioden fra januar 2010 og frem til 9. oktober 2012 at Midan under dekke av å være flyktning fra Sudan har samlet inn opplysninger om sudanske flyktningers personlige forhold.
Skjerpet straff
Høyesterett skjerpet straffen ytterligere fra tidligere domfellelser i tingretten og lagmannsretten.
Retten viser til at straffelovens paragraf 91a har en strafferamme på to år.
Det vises til at Midans virksomhet har rammet en sårbar gruppe, som gjerne er lite integrert i det norske samfunn. Han skal også dels ha benyttet andre personer i arbeidet, og mottatt regelmessig betaling. At virksomheten pågikk i nesten to år, viser at det ikke var noen kortvarig virksomhet.
Det legges videre til grunn for straffeutmålingen at Midans virksomhet ikke førte til skade på liv, helse, frihet eller eiendom. Retten mener likevel at dette ikke kan regnes som noen formildende omstendighet.
Høyesterett kom derfor frem til at lagmannsrettens straff på ett år var for lav, og at fengsel i ett år og tre måneder er en mer passende straff.
Dommen var enstemmig.
Straffelovens paragraf 91a har ikke vært brukt i norsk strafferett siden den israelske etterretningstjenesten Mossad likviderte Ahmed Bouchikhi på Lillehammer i 1973.
Haag
– Høyesterett har talt, og det må vi ta til etterretning, sier Midans advokat John Christian Elden.
Han opplyser videre at Midan har bedt han vurdere om de skal anke saken videre til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Haag.
Domstolen kan i enkelte tilfeller overprøve nasjonale domstoler, som Høyesterett i Norge.
Awad Ali Midan (40) kom til Norge som asylsøker fra Sudan for ni år siden. Han fikk senere oppholdstillatelse.
9. oktober i fjor ble han pågrepet i Trondheim og siktet for flyktningspionasje mot landsmenn. Midan jobbet da som vikar i Trondheim kommune innen helse- og omsorgssektoren.
Arbeidsforholdet opphørte etter at han ble siktet.
Telefonavlyttet
Adresseavisen har tidligere skrevet at Midan blant annet skal ha kartlagt hvem som deltok i demonstrasjoner i Norge mot sudanske myndigheter, hvem som var til stede på politiske møter og hvem som deltok i ulike foreninger for sudanske flyktninger.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) avlyttet Midans telefon før pågripelsen. I løpet av halvannet år mener de det har gått 192 samtaler mellom Midans telefon og en angivelige etterretningsoffiser ved ambassaden.
Flere av disse samtalene ble avlyttet, og PST har ment at Midan snakket med diplomaten om etterretningsarbeid.
Prioritert område
Leder for PST Sør-Trøndelag, Terje Lunde mener det er tilfredsstillende at Høyesterett nå har avsagt dom i saken. Han ønsker ikke å kommentere dommen direkte, men siden den domfelte har sterk tilknytning til Trondheim, sier han på generelt grunnlag at det er viktig at flyktninger og asylsøkere som har lovlig opphold i Norge, føler seg trygge.
– Misbruk av asylinstituttet er krenkende og forekommer ved at noen stater driver flyktningspionasje i Norge. De overvåker sine tidligere borgere i Norge, og utøver press mot dem og familiene deres i hjemlandet. Målet med denne virksomheten er å nøytralisere eller redusere den politiske opposisjonen i hjemlandet.
Lunde mener det i tillegg er et overgrep mot enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og det norske demokrati.
– Det er årsaken til at flyktningspionasje er et av PSTs prioriterte oppgaver, sier han.
Kan ramme politifolk
Advokat John Christian Elden mener den sudanske spionsaken kan få konsekvenser for politifolkene som jobbet for den amerikanske ambassaden.
– Det er interessant at Høyesterett mener at bestemmelsen også gjelder innsamling av opplysninger i det åpne rom. Det kan bety at de politifolkene som jobbet for den amerikanske ambassaden også kan rammes, sier Elden i en kommentar til Adresseavisen.
TV 2 avslørte i 2010 at USA i hemmelighet hadde bygd opp en etterretningsgruppe for systematisk å overvåke nordmenn. Gruppen ble etablert våren 2000.
TV 2 avslørte at det amerikanske utenriksdepartementet ga agentene detaljerte beskrivelser av hva de skulle innhente av informasjon: Registrere bilnummer på alle kjøretøy som beveger seg på en mistenkelig måte, registrere bilnummer og beskrivelser på kjøretøy hvor passasjeren(e) tar bilder, ta bilde eller video av personer som opptrådte mistenkelig.
I høyesterettsdommen vises det til at Awad Midan pekte på at påtalemyndigheten henla saken mot politimennene som jobbet for den amerikanske ambassaden. Høyesterettsdommeren viser til at siden saken ble henlagt, har den ikke betydning for saken til Midan.
– Dersom det skal være likhet for loven blir det nå spennende å se om påtalemyndigheten vurderer saken på nytt, sier Elden.
