TV og radio susende i bakgrunnen, åpne kontorlandskap og musikk plugget rett i øret.

– Disse støykildene omgir oss i stadig større grad. De bidrar til at hørselsskader er i ferd med å bli et stort folkehelseproblem, sier leder i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) i Sør-Trøndelag, Alf Inge Fillingsnes.

Én av seks unge

Om fem til seks år regner HLF med at én million nordmenn er hørselshemmede. Med hørselshemmede menes personer som ikke er i stand til å følge en normal samtale uten tekniske hjelpemidler. Antallet med mindre hørselsskader antas også å øke.

I dag regnes én av seks unge i Norge å være hørselshemmet.

– Hørselstap blant unge er oftest støyrelatert, og kan lett forebygges. Musikk rett på øret er noe av det verste for hørselen. Selv lav lyd er skadelig over tid. Ørene må hvile, sier Fillingsnes.

Han mener hørselsskader bør forebygges fra barnehagen.

– Et viktig tiltak er at barnehager har egne lydmålere som lyser rødt når støynivået blir for høyt. Med det vil barn oppfatte alvoret allerede i ung alder.

Brukte ikke hørselsvern

Siden midten av 80-tallet har han lidd av øresus (tinnitus) og nedsatt hørsel.

– Jeg hører en konstant, høyfrekvent pipetone. Lidelsen skyldes trolig at jeg ikke brukte hørselvern da jeg ble yrkesaktiv som montør på midten av 80-tallet. Den gang var det nesten flaut å bruke hørselvern på jobb. Slik er det heldigvis ikke nå, sier Fillingsnes, som bruker høreapparat på ett øret i visse settinger.

Les også: Ta vare på hørselen under jakta

– Briller og linser kan gi normalt syn. Høreapparat har ikke tilsvarende effekt. Mangfoldet av lyder gjenskapes ikke. Har du først fått en hørselsskade, vil du aldri høre normalt igjen.

Mer opptatt av hørsel enn tidligere

Adresseavisen var med da fem elever på musikklinja ved Heimdal videregående skole fikk testet hørselen. Alle fikk påvist redusert hørsel.

– Alle fem skulle hatt bedre hørsel til å være i aldersgruppen 16 til 20 år, sier audiograf Hanne Hofstad fra Audioplus avdeling Melhus.

Kristoffer Vaag (17) var den som kom best ut i testen. De siste årene har elgitaristen vært nøye med å bruke hørselsvern når han spiller. Slik har det derimot ikke alltid vært:

– Tidligere var jeg ikke så opptatt av å ta vare på hørselen. Nå vil jeg investere i formstøpte ørepropper for å være sikker.

Slike ørepropper har mekaniske filter i seg, som er tilpasset ulike bruksområder: Alt fra musikk til arbeid i industrien. De koster, men Vaag mener det er verdt pengene.

– Jeg ønsker å leve av musikken, sier musikkeleven.

Hørselsreduksjon

Marthe Qvenild (18), som spiller klassisk klarinett, fikk påvist hørselsreduksjon på enkelte frekvenser.

– Mange tror de som spiller klassisk ikke er like utsatt som heavyrockere, sier audiograf Hofstad, og fortsetter:

– Slik er det slettes ikke. Også de kommer opp i et register som er svært høyt.

Qvenild sier at hun er bevisst på å spare hørselen.

– Jeg bruker ørepropper på konsert, og vil ikke stå nært høyttalerne. Jeg synes musikkopplevelsen blir ødelagt dersom det blir for høyt. Når jeg hører musikk rett i øret, er jeg bevisst på at jeg ikke skal høre på for høyt, sier hun.

– Tar god hørsel forgitt

Hun forteller videre at hun har lagt seg med øresus etter fest.

– Da skjønte jeg at vi hadde hørt på for høy musikk. Heldigvis våknet jeg opp uten øresus neste dag. Jeg kan ikke forestille meg å leve med det.

Musikkelevene har inntrykk av at de fleste ungdommer ikke tenker over hvordan de behandler hørselen.

– Jeg tror mange tar god hørsel forgitt. Selv merker jeg godt at jeg blir sliten i ørene etter spilling over lang tid, og forstår hvor viktig det er å la ørene få hvile, sier Sondre Sørensen Brønstad (17).

Trenger ny kunnskap

Tallet på unge med hørselsskader i Norge baserer seg på amerikansk forskning, men leder i HLF, Anders Hegre, mener tallene er representative for Norge.

– Antallet med hørselshemming som møtte til Forsvarets førstegangstjeneste hadde en sjudobling fra 2008 til 2012. Likevel har vi et stort problem med å anslå hvor alvorlig dette er. Vi mangler ny kunnskap. Den siste omfattende undersøkelsen er 16 år gammel, sier Hegre, og sikter til HUNT (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) fra 1996-1998.

– Hvis hørsel blir en del av HUNT igjen, vil Norge bli ledende innen hørselsforskning på verdensbasis. Her må myndighetene ta ansvar, sier Hegre.

– Det skjer en god del på 15–20 år, og selv om forskerne ved Folkehelseinstituttet ikke tror det er grunn til å frykte økte hørselsproblemer grunnet støy, vet vi ikke det med sikkerhet, sier forskningssjef i Folkehelseinstituttet, Kristian Tambs.

Han sier at siste HUNT fra 1996–1998 er et godt utgangspunkt for ny undersøkelse.

– Det gir større informasjon å gjenta en undersøkelse i en befolkning der den sammen undersøkelsen er gjort før, enn bare å gjøre en undersøkelse én gang. Her kan Norge bidra med viktig informasjon også til resten av verden.

I FAKTABOKS: Slik tar du vare på hørselen:

Følg 60/60-regelen når du hører musikk: Volumet på maks 60 prosent, aldri lytt lenger enn 60 minutter av gangen.

Etter 60 minutter: Ta pause i minst ti minutter.

Ikke sovne til høy musikk i øret.

Aldri stå nært høyttalere på konsert, og bruk ørepropper.

Marthe Qvenild (18) får testet hørselen av audiograf Hanne Hofstad. Hun havner innenfor normalen, men har hørselsreduksjon på enkelte frekvenser. Foto: Terje Svaan
Musikk rett på øret, enten med hodetelefoner eller øreplugger, er noe av det verste for hørselen. Kristoffer Vaag (17) er bevisst på at volumet er på 60 prosent av maksimalen.
Kristine Kildal (16) medgir at hun kan bli flinkere til å beskytte hørselen når hun hører eller spiller musikk.