Uføre med høy gjeld og uføre med barn kommer dårligere ut dersom regjeringen får flertall for forslaget til statsbudsjett.
Det er særlig forslaget om å endre satsen i barnetillegget som har fått uføre til å reagere. En alenemor med ett barn kan tape rundt 2000 kroner i måneden når ordningen er gjennomført.
– Hvorfor endres barnetillegget?
– Det å ha et betydelig høyere barnetillegg i uføreordningen enn for arbeidsavklaringspenger vil kunne føre til at enkelte ønsker å komme raskt over på uføretrygd, sier statssekretær Thor Kleppen Sættem i Arbeids- og sosialdepartementet.
Taper 28 000 kroner
Sættem sier regjeringen derfor vil erstatte dagens behovsprøvde barnetillegg med et standardisert barnetillegg til uføretrygd på nivå med barnetillegget som gis til mottakere av arbeidsavklaringspenger. Regjeringen foreslår at endringen trer i kraft fra 1. januar 2016.
– Hvordan vil uføre alenemødre merke endringene?
– Forslaget innebærer at det årlige barnetillegget blir 7020 kroner per barn for alle uføretrygdede som har forsørgingsansvar for barn under 18 år. Dagens behovsprøvde barnetillegg er vel 35 000 kroner per barn for de som mottar dette uavkortet.
Denne gruppen vil altså tape rundt 28 000 kroner. Om lag seks av ti av de som mottok barnetillegg i 2009 mottok uavkortet barnetillegg. Ved årsskiftet var det 63 300 barn som ble forsørget av foreldre med uførepensjon. Om lag halvparten av foreldrene fikk behovsprøvd barnetillegg, det vil si om lag 18 000 foreldre.
Mer gradert uføretrygd
– At vi nå innfører standardisert barnetillegg til alle uføre med barn betyr at om lag 18 000 flere foreldre får barnetillegg. En alenemor med to barn, som tidligere ikke fikk barnetillegg, vil med vårt forslag få det. Det betyr en økning på uføretrygden for denne moren på over 14 000 kroner.
– Vil reformen differensiere mellom de kronisk syke uføre, og de som er uføre med restarbeidsevne?
– Uførereformen gjør det lettere for uføre å ta i bruk sin eventuelle restinntektssevne. Dette gjelder uavhengig av om uførheten skyldes kronisk sykdom eller om en er ufør av andre årsaker.
Sættem sier regjeringen har som målsetning at gradert uføretrygd skal tas i bruk i større grad enn i dag.
– Den nye uføreordningen legger bedre til rette for at uføre skal kunne ta i bruk restarbeidsevnen sin. Dagens system med automatisk revurdering av uføregraden og ett års venteperiode før man kan ta arbeid faller bort.
I dagens system blir uføregraden revurdert dersom inntekten så vidt overstiger 1G.
- Lettere å komme i jobb igjen
Frp-politiker Liv Helen Strand er ufør mor, men forsvarer regjeringens uførepakke.
– Det er lagt inn 600 millioner kroner i en overgangsordning som skal hjelpe de kronisk uføre. Dersom virkningen slår uheldig ut etter disse tre årene, regner jeg med at dette blir vurdert på nytt.
Mister barnetillegget
Liv Helen Strand representerer Frp i Bjugn kommunestyre. Hun er i øyeblikket hundre prosent ufør på grunn av sterk leddgikt og beinskjørhet. Hun mottar barnetillegg for en 13 år gammel datter.
– Forstår du de uføre alenemødrene som nå er fortvilte over at barnetillegget vil forsvinne?
– Ja, det forstår jeg veldig godt, men jeg tror at reformen blir håndtert slik at ingen av dem som ikke kan jobbe heller ikke vil tape på ordningen på sikt.
Hun peker på at Høyre/FrP-regjeringen nå gjennomfører en uførereform som et enstemmig storting vedtok i 2011. Hun støtter også reformen fordi hun mener den vil gjøre det lettere for uføre å komme helt eller delvis tilbake i arbeid.
Straffet for å jobbe
– Etter at jeg fikk støtte til en fire ukers behandlingsreise til Tyrkia, er også jeg i stand til å jobbe litt. Jeg ønsker også å komme tilbake igjen i arbeid, i første omgang i 20 prosent jobb. Det kan jeg nå gjøre også uten å bli straffet økonomisk for det.
Som ufør mor mister Strand barnetillegget på rundt 1500 kroner i måneden, men stønaden blir oppjustert slik at hun kommer ut i null.
– Men hva med de kronisk syke som ikke har noen restarbeidsevne, og som mister barnetillegget?
Tror på sikkerhetsnett
– Jeg er sikker på at systemet vil fange opp denne gruppen også. Regjeringen har for øvrig også lovfestet retten til brukerstyrt assistanse. Tidligere var det overlatt til kommunene, og ikke alle fikk hjelpen. Det vil også bedre livskvaliteten for mange uføre. Totalt sett vil reformen hjelpe de aller fleste, og samtidig få mange uføre tilbake i jobb. For meg har jobben vært et stort savn, sier Liv Helen Strand.