Ved en intern endring av instruksen for verneplikten, innførte Forsvaret i september nye rutiner som i praksis diskriminerer norske statsborgere med utenlandsk bakgrunn. Det vil si, ikke ungdom fra hvilke som helst land. De som ikke får slippe inn i Forsvaret, er nordmenn «som har relasjoner til land som Norge ikke har sikkerhetsmessig samarbeid med». Til nå skal rundt tusen ungdommer ha blitt stengt ute fra verneplikten med denne begrunnelsen.
Denne oppsiktsvekkende saken ble omtalt av Klassekampen før helgen. Det gjør ikke saken mindre spesiell at forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) ikke var kjent med den nye instruksen. Det skaper et inntrykk av at Forsvaret driver sin virksomhet i sin egen verden, der de ikke involverer den politiske ledelsen i viktige, prinsippielle avgjørelser. Forsvaret burde forstå at regelendringen ville bli en meget het politisk potet, men det har de åpenbart ikke skjønt. Det er en alvorlig mangel ved Forsvarets samfunnsantenner.
Klassekampen skriver om en ung norskkurder som ønsket å avtjene verneplikten i Forsvaret, men fikk avslag. I brevet fra Forsvaret står det at de har «avdekket at du eller minst en av dine foreldre har relasjoner til land Norge ikke har sikkerhetsmessig samarbeid med». Det er ikke nok å være født og oppvokst som norsk statsborger. Bare det at en av foreldrene er født i feil land, gjør altså at den unge kan bli nektet å avtjene verneplikt.
Ifølge avisen skal ungdommer med foreldre fra Irak og Russland ha fått den samme begrunnelsen for avslag. Forsvaret selv ønsker ikke å opplyse hvilke bakgrunnsland de mener det ikke er sikkert nok å ta inn vernepliktige fra.
Det er ikke kontroversielt at Forsvaret sikkerhetsklarerer sine folk, heller ikke de som skal inn til førstegangstjeneste. Det som er det spesielle med den nye praksisen, er at ungdommene ikke vurderes på individnivå, men som gruppe. I andre sammenhenger kalles det diskriminering når noen forskjellsbehandles fordi de tilhører en gruppe og ikke blir vurdert som enkeltperson. Derfor kan det ikke aksepteres når Forsvaret stenger unge ute fordi de har sine røtter i feil land, mens de selv er norske statsborgere.
Stortinget vedtok i forrige uke at verneplikten skal utvides til også å omfatte jenter. Begrunnelsen for det er at Forsvaret skal speile det samfunnet de fungerer i, og at likestillingen mellom kvinner og menn også må gjelde i Forsvaret. Nå er hele ungdomskullet i prinsippet aktuelle kandidater til å avtjene verneplikt, selv om bare en liten andel av norsk ungdom i praksis blir innkalt til tjeneste. Det skyldes utviklingen i et forsvar som har gått fra å være mobiliseringsbasert til å bli innsatsbasert.
Sett opp mot stortingsvedtaket blir utestengelsen av en stor gruppe unge mennesker på et tvilsomt grunnlag ekstra paradoksal. Når Forsvaret skal speile samfunnet, må også de som har en annen kulturell bakgrunn enn majoriteten, inkluderes. Forsvaret har allerede et innslag av ungdom med røtter i andre land i sine rekker. Med den nye praksisen begrenser etaten sine muligheter til å velge ut dyktig, motivert ungdom som gjerne vil tjene sitt land som soldat.
Statsminister Erna Solberg (H) sendte før helgen et brev til en rekke kommuner i landet med oppfordring om å etablere tiltak for å hindre radikalisering av norsk ungdom. Oppmerksomheten er stor om faren for at unge mennesker skal bli fristet til å slutte seg til voldelige islamistiske grupper som IS (Den islamske staten). En mekanisme bak radikalsering er utenforskap, det at et ungt menneske føler seg ensom, isolert, satt til side av flertallet. Det Forsvaret risikerer med sin nye praksis, er å bidra nettopp til en slike av å bli holdt utenfor, spesielt blant unge med muslimsk bakgrunn. Og det var kanskje ikke hensikten?
Forsvarsministeren ville først be Forsvaret se på rutinene på nytt og vurdere om de var hensiktsmessige. Mandag ettermiddag kom nyheten om at hun trekker hele den nye sikkerhetsinstruksen. Det var en fornuftig beslutning. Flere politikere har kritisert instruksen for å være diskriminerende. Venstre-politiker Abid Raja mente den nye praksisen ville bidra til ekstremisme fordi den stigmatisere en bestemt gruppe. Det forteller om svært dårlig skjønn å innføre en ordning som har stengt ut ungdom fordi de selv eller foreldrene kommer fra feil land.
Det må være en forutsetning at Forsvaret må gå tilbake til en praksis der norsk ungdom blir sikkerhetsklarert på individuelt grunnlag.
