Norsk psykologforening mener Helse Midt-Norge ikke satser tilstrekkelig på psykisk helsevern.

– Helse Midt-Norge har ikke gjort som helseminister Bent Høie har krevd, hevder Dag Stormbo, foretakstillitsvalgt i psykologforeningen ved St. Olavs Hospital. Helse Midt tilbakeviser anklagene.

– Utydelig oppdrag

I oppdragsbrevet fra Høie til Helse Midt-Norge, står det spesifikt hvilke mål som skal nås for 2014. Her er et av dem: «Det er høyere vekst innen psykisk helsevern og rusbehandling enn for somatikk på regionnivå. Det legges til grunn at veksten innen psykisk helsevern skjer ved DPS og innenfor psykisk helsevern for barn og unge. DPS skal bygges ut og utrustes til å ta ansvar for gode akuttjenester gjennom døgnet, ambulante tjenester, poliklinikk og døgnbehandling, slik at befolkningens behov for vanlige spesialisthelsetjenester er dekket. Veksten måles blant annet gjennom endring kostnader, ventetid og aktivitet».

Les også: Transport for psykisk syke

– I Helse Midt-Norge har det gått motsatt vei. Det virker som de har ignorert helseministerens krav. De er pålagt å sende oppdraget videre, men har sendt et utydelig oppdrag som sier at det skal være vekst i regionen som helhet – ikke presisert at hvert foretak skal sørge for vekst. Sykehusdirektørene har fått frihet til å bruke pengene annerledes, mener Stormbo, som sammen med Jostein Lein tar opp dette i en kronikk på side 33 i Adresseavisen i dag.

Hevder realkutt på 20 millioner

Helse Midt-Norge fikk nesten 500 millioner kroner i friske midler i 2014. Beregninger Stormbo og psykologforeningen selv har gjort, viser at psykisk helsevern burde hatt 50 millioner kroner i realvekst i år. Regnestykket er basert på budsjettene til Helse Midt fra 2013 og 2014, og ser slik ut: Cirka 20 prosent av sykehusene er psykiatrisk virksomhet. Omtrent halvparten av bevilgningene går til drift.

– I stedet for en vekst på 50 millioner kroner, har psykisk helsevern fått et realkutt på 20 millioner, hevder Stormbo.

Økt aktivitet

Helse Midt-Norge mener i motsetning til Stormbo at det er for tidlig å kommentere hvordan det ligger an på kostnadssiden.

– Kvalitetssikrede økonomitall må vi i år vente til årsslutt med å si noe om. Kostnader fordelt på ulike tjenesteområder får vi frem for året som helhet. Ulike kostnadskategorier kan fordele seg ulikt i løpet av året, skriver kommunikasjonsdirektør, Tor Harald Haukås, i en e-post.

Les også: 2 mrd. til pasientbehandling

Han vil derimot peke på at aktivitetsnivået, altså antall polikliniske konsultasjoner, har økt. En tertialrapport lagt frem for styret i Helse Midt-Norge 2. oktober, viser følgende endring fra august 2013 til august 2014:

Psykisk helse barn og unge: 14 prosent økning.

Psykisk helse voksne: 9,9 prosent økning.

Til sammenligning har aktiviteten innen somatikk økt med 5,1 prosent. Stormbo er kritisk til at Helse Midt ikke ønsker å snakke kostnader, bare aktivitet.

– Aktivitetsøkningen er garantert ikke reell. Aktiviteten i fjor og i år er ikke sammenlignbar, fordi mye har skjedd med registreringspraksisen i helseforetakene siste år, sier Stormbo, og tar eksempel i konsultasjoner med to terapeuter involvert:

– Tidligere registrerte terapeutene dette som én felles aktivitet. I dag pålegges begge terapeutene å registrere det som hver sin aktivitet. Det betyr aktivitetsdobling, selv om det ikke er noen endring i behandlingen.

Større vekst i somatikk

St. Olavs Hospital har de siste årene hatt en større kostnadsvekst i psykiatri enn somatikk. I år brytes mønsteret.

–I år har vi hatt en kostnadsvekst på 0,1 prosent, mens den var på 4,3 prosent for somatikk. Årsaken er underskuddet i psykisk helsevern i 2013, og at vi forbereder å starte bygging av nytt akuttbygg på Østmarka, sier sykehusdirektør Nils Kvernmo.

Les også PLUSS: Fant veien ut av barndomstraumene

Ifølge ham har de ikke fått et klart oppdrag fra Helse Midt om å sørge for høyere kostnadsvekst for psykiatri enn somatikk.

– Vi har ikke fått et klart oppdrag om å bruke mer. Oppdraget sier at det skal være høyere vekst på regionnivå, sier han.

Aktivitetsnivået innen psykisk helse ved St. Olav har større vekst enn somatikk.

– En utfordring er å levere god kvalitet uten nødvendigvis å bruke mye penger. Hvis vi ikke hadde lyktes med aktivitetsvekst, ville vi nok fått et konkret oppdrag om å sørge for mer kostnadsvekst, sier Kvernmo.

– Få brenner for psykiatri

Helsedepartementet har så langt ikke oversikt over om regionhelseforetakene har oppfylt kravet som er stilt.

– De regionale helseforetakene skal rapportere på oppfyllelsen av kravet til departementet i løpet av mars 2015. Vi forventer at det har vært vekst innen psykiatri, sier statssekretær Anne Grethe Erlandsen.

Også i statsbudsjettet 2015 påpeker statsråd Høie at psykiatri skal ha en større årlig vekst enn somatisk helsevern. Psykologforeningen håper at ny administrerende direktør og styreleder i Helse Midt tar kravet på alvor.

– Jeg håper Høie vil gi klar beskjed på at de må følge hans krav, sier Stormbo.

Siden starten av 90-tallet har det vært planer om å bygge psykiatrisenter på Øya. I dag er området fortsatt en parkeringsplass. – Et symbol på at psykiatri er nedprioritert i Helse Midt-Norge, mener Dag Stormbo. Foto: Morten Antonsen
– Kvalitetssikrede økonomitall må vi i år vente til årsslutt med å si noe om, sier kommunikasjonsdirektør i Helse Midt, Tor Harald Haukås. Foto: Eir-Jørge Bue