Sunndal: Nå kan både isbreen og fossen Vinnufallet, som går for å være den sjette høyeste i verden med sine 865 meter, bli historie.
– Disse bildene er på mange måter historiske. De viser så tydelig at store områder rundt breen nylig er avsmeltet, ettersom laven ikke har etablert seg og fjellet har en lys grå farge. Dette er en indikator på at det har vært en veldig rask avsmelting de siste tiårene, sier Jarle Inge Holten.
Han er seniorforsker og prosjektkoordinator for Gloria Norge, som er en del av et globalt nettverk for overvåking av klimaendringer og plantemangfold i høyfjellsområder.
– Breene i Norge har ikke vært så små på et par tusen år, sier Atle Nesje, professor ved Universitetet i Bergen og tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen. Også han er fascinert over bildene av Vinnufonna.
Flere tusen år gammel isbre
– På bildene ser vi tydelig de to sidemorenene som strekker seg fra bretunga og ut mot fjellkanten. Disse moreneryggene ble avsatt under «den lille istid» på midten av 1700-tallet, da isbreene i Sør-Norge var på sitt største etter siste istid som tok slutt for omtrent 10000 år siden. De store sidemorenene som ligger på begge sider av elva og som slutter på fjellkanten ut mot Sunndalen, viser at det åpenbart har rast store mengder is fra breen og ned mot dalbunnen da isbreen var større enn i dag, sier Nesje.
Breforskeren og klimaforskeren har også studert flere bilder av Vinnufonna fra 1933, som viser en helt annen og større isbre enn i dag.
Nesten alle de norske isbreene var smeltet bort i en varmeperiode for omtrent 7500 og 6000 år siden. Vinnufonna, som trolig har eksistert de siste 4000-6000 år, var på sitt største under «den lille istid» på 1700-tallet og et stykke utover på 1800-tallet. Grunneier Gunnar Rekdal Hoel minnes gamle sunndalinger fortelle at is fra Vinnufonna raste ned i Sunndalen, trolig rundt 1840-50-årene.
– Ut fra bildene virker dette troverdig. Det beste beviset er at de to sidemorenene går inn mot hverandre mot stupet. Bildet er veldig verdifullt for å dokumentere breens tidligere utbredelse, sier Holten og Nesje.
Relativ langsom tilbakegang
Brefronten har i sjuårsperioden fra 2006 til 2013 trukket seg tilbake 45 meter. Det er konklusjonen til glasiolog, senioringeniør Hallgeir Elvehøy i Norges Vassdrags- og Energidirektorat, som har sammenlignet flybilder fra disse to årene. Dette utgjør i gjennomsnitt ca. 6,5 meter i året.
– Tilbakegangen er relativt langsom, sammenliknet med brearmene fra Jostedalsbreen. Breen ser ut til å ha vært i tilbakegang lenge. Kart fra 1960-tallet og 1990-tallet viser at breen har minket lenge.
– Men vi vet ikke hvor tykk breen er, og heller ikke hvor raskt breen smelter ned, så det er svært dristig å spå når Vinnufonna eventuelt kan forsvinne. Det vi kan si sikkert er at så lenge Vinnufonna smelter ned, vil bresmeltingen sikre relativt stor sommervannføring i Vinnufossen også i tørre og varme somre, mener Elvehøy.
Hans kollega Atle Nesje deler dette synet:
– Hvis man antar at brefronten lå på kanten like ovenfor Vinnufossen rundt 1840 og avstanden fra Vinnufossen til dagens brefront er omtrent 560 meter, blir den gjennomsnittlige tilbakesmeltingen mellom 1840 og i dag vel tre meter i året.
Avstanden fra antatt posisjon til breen rundt år 2000, basert på grensen med den lavfrie sonen, til brefronten høsten 2014, er vel 140 meter. Dette gir en gjennomsnittlig tilbakesmelting av fronten på ti meter i året siden år 2000, mener Nesje, og legger til:
– Dagens bre er omtrent 3,3 kilometer lang, så selv med dagens tilbakesmelting vil breen kunne eksistere minst noen hundre år til. Får vi håpe.