- For norske eksportører blir dette en merkostnad som rammer dem i større grad enn konkurrentene som produserer nærmere kundene på kontinentet i Europa, sier leder direktør for industripolitisk avdeling i Norsk Industri, Knut E. Sunde til Bergens Tidende.
Svoveldirektivet som ble vedtatt i EU i 2012, innføres i Norge fra 1. januar 2015.
Kravene til hvor mye svovel som kan slippes ut vil da bli skjerpet betraktelig, og drivstoff for konvensjonelle skip som oppfyller kravene er 50 prosent dyrere enn dagens drivstoff, ifølge Norsk Industri.
- Kaotiske tilstander
Sunde tror at løsningen på kort sikt blir at mange vil velge å sende varene sine på landeveien i stedet for til sjøs.
Konsulentselskapet Thema har på oppdrag fra blant andre Norsk Industri og NHO laget en rapport som estimerer konsekvensene av innføringen av svoveldirektivet. De har kommet frem til at mellom en og to millioner tonn gods vil bli fraktet på vei i stedet for på sjøen. Dette tilsvarer mellom 95 000 og 190 000 flere tungtransporter på norske veier.
- Vi er bekymret for norsk eksportnæring. Dessuten frykter vi kaotiske tilstander på norske veier hvis flere titalls tusen ekstra vogntog skal ut på de allerede fulle veiene våre, sier Sunde.
Etterlyser virkemidler
For litt over et år siden fikk den forrige regjeringen laget strategien «Mer gods på sjø» som skulle stimulere til mer bruk av sjøveien til frakt av gods.
Sunde undrer seg over at den sittende regjeringen ikke har tatt dette innover seg i arbeidet med statsbudsjettet.
- Vi finner nesten ingenting om dette når vi ser gjennom budsjettet for 2015, sier Sunde.
Han er tydelig på at hensikten med direktivet er god, og at Norsk Industri ikke er imot svoveldirektivet i seg selv.
- Det vi savner er handling fra myndighetene. Vi trenger å gjøre det mer attraktivt å bruke norske havner, samtidig som myndighetene må stimulere til teknologiskiftet som må skje for å få ned utslippene, sier han.
Bergens Tidende har vært i kontakt med Samferdselsdepartementet i forbindelse med saken, men de har foreløpig ikke villet uttale seg.
Forbrukerne betaler også
I rapporten fra konsulentselskapet Thema pekes det på at kostnadsøkningen totalt sett ved innføring av direktivet blir fire til seks milliarder kroner årlig. Dette vil slå inn i norsk økonomi allerede fra 2015.
- Deler av dette er knytter seg til importen av varer til Norge. En del av dette vil nok flyttes over på vei, og den resterende merkostnaden vil bli skjøvet over på forbrukerne i form av høyere priser på varer. For en del eksportører er det også mulig å gå over til landtransport, men for mange er dette upraktisk. De vil dermed opplevde en betydelig merkostnad som industrielle kunder i Europa ikke er villig til å betale, sier Knut Sunde.
Kostbart teknologiendring
Thema har intervjuet flere berørte aktører i arbeidet med rapporten. Konklusjonen er at direktivet vil føre til at flere vil installere rensere (såkalte skrubbere) og bygge skip som drives på mer miljøvennlig LNG (flytende naturgass).
Utfordringen er at slik markedet er i dag, er det mange som vil vente med dette til skipene uansett skal skiftes ut, som kan ligge flere år frem i tid. I mellomtiden vil løsningen bli å bruke dyrere drivstoff.