– Vi får ikke kompensert for svikt i skatteinntekter, de pålegger oss nye oppgaver som de ikke sender penger med. Jeg er redd det blir vanskelig å unngå kutt.
Slik kommenterer ordfører Rita Ottervik rådmannens forslag til budsjett for 2015.
LES KOMMENTAR: Ikke lett å være rød
Høyres Yngve Brox mener det er skandaløst at Ottervik legger skylda på regjeringen.
– Nå må Rita slutte å være partipolitiker, og heller konsentrere seg om å være ordfører for hele byen, sier Brox.
Rådmann Stein A. Ytterdahl la onsdag frem et budsjettforslag som preges av økte utgifter i en by med stor befolkningsvekst, og store utfordringer med å møte de nye behovene. Nå skal politikerne se på tallene, og Rita Ottervik mener det er et meget stramt budsjett rådmannen legger opp til.
Taper skattepenger
– Regjeringen har gjort det vanskelig. Vi har beregnet at svikten i skatteinntektene gjør at Trondheim taper om lag 60 millioner kroner i inntekter i år. Det får konsekvenser. Hadde dette inntektstapet blitt kompensert, ville vi ha unngått de foreslåtte kuttene i skolen og hatt penger til 100 barnehageplasser som rådmannen legger opp til å kutte, sier Ottervik.
Lovpålagte utgifter
Ottervik bekymrer seg for budsjettprosessen, og mener det blir vanskelig å flytte nok penger slik at de unngår reduksjoner i tjenestetilbud for enkelte. Regjeringen har i forslag til statsbudsjett lagt opp til å innføre lovfestet rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) fra neste år. En ordning Rita Ottervik hilser velkommen, men som hun mener ikke finansieres tilstrekkelig fra staten.
– Vi får 10 millioner kroner til BPA neste år, men rådmannens beregninger viser at dette vil koste oss minst 30 millioner kroner. Dermed pålegger regjeringen oss oppgaver som det ikke følger penger med på.
Provoserer i Høyre
Ordførerens anklager mot regjeringen for kuttene som kommer i Trondheim får Høyres Yngve Brox til å slå i bordet.
– Nå må det være måte på. Rita Ottervik må oppføre seg som en ordfører og ikke som en sur Ap-politiker. Å skylde på regjeringen for dette er meningsløst. Trondheim kommer godt ut av statsbudsjettet. Det er ikke slik at staten stiller opp med penger til kommunene når skatteinntektene svikter. Ordningen med BPA koster penger, men samtidig reduseres utgifter på andre sektorer når brukerne får innvilget BPA-ordninger. Nå må Ottervik slutte å legge skylden for alt hun mener er galt på denne regjeringen, sier Brox.
Skolekutt bekymrer
Selv om Høyre og Ap er uenige om virkelighetsbeskrivelsen mener begge partier at rådmannens forslag om en generell kutt i skolesektoren på 17 millioner neste år er problematisk. Uten å love noe så tidlig i prosessen sier både Brox og Ottervik at kutt som reduserer lærertettheten i grunnskolen er vanskelig å gå inn for.
– Det er særlig kuttene i skole og reduksjon av 100 barnehageplasser for ettåringene som ikke kommer inn under den lovfestede retten til plass som bekymrer oss. Svikten i inntektene våre gjør dette vanskelig. I første omgang håper jeg Venstre og KrF lykkes i forhandlingene med Høyre og Frp om statsbudsjettet så vi får på plass mer penger. Så skal vi se oss rundt etter penger å flytte på. Men en ting er klart: Vi kommer ikke til å ta penger fra disposisjonsfondet på 200 millioner for å putte inn i driften. Det er bare å skyve problemene frem i tid, sier Rita Ottervik.
Maner til nøkternhet
Ingen av politikerne i rådhuset har rukket å sette seg detaljert inn i rådmannens forslag til budsjett. Nå skal den politiske behandlingen foregå på bakrommene frem til i begynnelsen av desember. 18. desember behandles budsjettet i bystyret.
Høyres Yngve Brox er bekymret for det høye investeringstempoet som rådmannen legger opp til. Budsjettforslaget åpner for tre milliarder kroner i nye investeringer neste år. Og gjeldsnivået vil øke med 1,97 milliarder neste år.
– Vi i Høyre mener det er på tide å mane til edruelighet og nøkternhet når det gjelder investeringer og gjeldsnivå. Vi er ikke motstandere av alle de gode investeringsprosjektene rådmannen legger opp til, men vi tror det kan gjøres mer nøkternt og billigere. Mer bruk av private utbyggere, offentlig-privat samarbeid og mer nøktern standard vil få kostnadene betydelig ned, sier Brox.
