Nå har han skrevet et nytt kapittel. Den tidligere Kripos-etterforskeren, fra Rissa, fikk plutselig en sentral rolle i en ny drapsetterforskning. Rapporten han skrev om etterforskningen av Monika-saken førte til at den henlagte saken ble tatt opp igjen.
Du har vært i søkelyset i forbindelse med mange store kriminalsaker. Hvordan har den siste uken vært?
Det har nok vært 40–50 henvendelser fra media på telefon, sms og e-post om Monika-saken. Jeg har sagt nei til de aller fleste, men jeg sa ja til Adresseavisen fordi det er en litt annen setting.
Hvorfor har du holdt en såpass lav profil?
Jeg har hele tiden sagt at jeg ikke vil uttale meg om etterforskningen. Det er helt bevisst. Jeg har selv opplevd å sitte midt i en hektisk etterforskning der synsere har kommet med innspill og meninger. Jeg vil ikke mine tidligere kolleger så vondt.
Du snakker varmt om politiet, likevel sluttet du tidlig. Hvorfor det?
Jeg følte at jeg hadde opplevd det jeg kunne oppleve som politi. Derfor gikk jeg av ved første mulighet, da jeg fylte 57 år. Da hadde jeg allerede en avtale med et privat utredningsselskap. Det heter Faver AS, der Faver står for fact verification. Det drives av tidligere kolleger. Vi er syv personer som jobber der, alle tidligere politifolk. Stort sett handler det om utredningsoppdrag fra forsikringsselskap. Vi reiser over hele landet på ulike jobber og utreder alt fra reiseskader til store branner.
Når du snakker om jobben kaller du det nå utredninger, mener du ikke etterforskning?
Vi får ikke kalle det etterforskning, men det er jo det det er. Når vi gjør det vi før kalte avhør i en sak er det en samtale.
For å gå tilbake til Monika-saken, hvordan fikk du spørsmål om den?
Det var bistandsadvokaten Stig Nilsen i Bergen som henvendte seg til oss. Forespørselen handlet om å gå gjennom materialet. Jeg satt med det hele påsken. Jeg må si jeg ble en smule overrasket over det jeg så. Ganske raskt etterpå, i mai, sendte jeg over en rapport. Det er viktig å understreke at jeg ikke har vurdert noen gjerningsmann eller pekte ut noen. Jeg har bare påpekt hva jeg mente manglet i etterforskningen.
Var du forberedt på oppstyret?
Det var ikke uventet at det ville bli støy rundt dette. Oppmerksomheten har jo blusset opp igjen i forbindelse med pågripelsen av en mulig gjerningsmann.
Hvordan er det å gjøre en slik jobb «fra utsiden»?
Jeg har også jobbet ett år i kommisjonen for gjenopptagelse av saker, så sånn sett er det kjent arbeid. Mitt utgangspunkt er at vi har en av de beste politistyrkene i verden. Det gjelder blant annet moral og etikk. Vi har også et lovverk som er ryddig og greit. Men det kan skje at en olympisk mester snubler på oppløpssiden og at det blir gjort feil. Det er lærerikt når jeg nå for eksempel kan se på sammenhengen mellom innsatsen som blir gjort i etterforskningen og forsikringssakene som vi jobber med. Det er veldig interessant.
Du har tidligere fortalt om den ene saken dere ikke greide å løse, Trude Espås-forsvinningen. Tenker du fortsatt på den?
Den blir hengende med. Noen ganger møter du noen som får deg til å tenke på det. Da går du gjennom alt og tenker på det du vet. Basisetterforskningen ville nok skjedd på samme måten i dag, med å kartlegge folk, men forskjellen på 1996 og i dag er de elektroniske sporene som er blitt mye viktigere. Det er kommet lenger enn i dag.
Mange vil nok si at du har hatt en makaber jobb. Hvordan har det påvirket deg?
Det jeg har opplevd har ikke gått innover meg slik at jeg har mistet nattesøvnen, men det har nok påvirket meg. Jeg har kanskje blitt litt hardere i kantene og synes at noe av det folk syter og klager over er bagateller når jeg vet hva enkelte andre har gjennomgått.
Du har også en egen hobbyetterforskning gående i Trøndelag om SIS-agenten Lyder Hassel, som forsvant under krigen. Kan du fortelle om det?
Det er noe jeg driver med privat. Jeg har en sterk kobling til Trøndelag. Åse, som jeg er gift med er trønder og vi har hytte i Verrafjellene der vi har tilbrakt 60–70 døgn de siste årene. Det er ikke langt unne stedet der Lyder Hassel ble sluppet ned i fallskjerm under krigen.
Dere kom ikke til bunns i mysteriet med gravåpningen i fjor?
Vi har ikke sluttet ennå. I fjor fikk vi avkreftet ryktene om at han lå begravd på kirkegården. Det var med på å styrke det jeg tror, om at han fortsatt er på fjellet eller ligger i et vann. Nå handler det om å finne utstyr etter ham eller levninger.
Er det en livsstil å være etterforsker?
Det er nok det. jeg tenker hele tiden på bevis og på fakta. Når noen snakker om for eksempel det som blir presentert i Åndenes makt, eller hva det heter, på TV, så tenker jeg alltid på hvordan det er mulig. Det finnes forklaring på det meste. Men det kan finnes noe mellom himmel og jord vi ikke har forstått.
Finnes det forklaringer på alt, du tror ikke på noe mer?
Jeg er veldig faktastyrt, men jeg skal ikke påstå at det ikke finnes noe mer mellom himmel og jord. Det kan finnes noe som vi ikke har forstått.