En av de viktige grunnene for bevaring er miljøaspektet. Etter at EU-landene ble enige om et ambisiøst klimaforlik der utslippene skal reduseres med 40 prosent innen 2030, sammenlignet med nivået i 1990, vil det legge press på Norge.
Kvintetten Markus Schwai, instituttleder ved Institutt for byforming og planlegging, NTNU; Idar Støwer, tidligere byplanlegger i Trondheim kommune; Fredrik Shetelig, dekan ved Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU; August Schmidt, arkitekt og Trond Åm, bystyrerepresentant for Venstre og bosatt på Elgeseter, mener alle det blir helt feil å rive de tre gårdene, Elgeseter gate 4, 6 og 30b.
Les også: Elgeseter gate 30 b
Mindre trafikk
– I en slik sammenheng vil det være temmelig meningsløst å legge til rette for mer trafikk i Elgeseter gate når målet er å redusere trafikken, sier Åm. Vi vil få byutvikling på Tempe/Sluppenområdet. Det kan bety at mer av trafikken vil gå i andre retninger enn inn mot sentrum.
Åm mener det finnes alternativer til en 34 meter bred gate, men disse er ikke utredet. Det bør skje før man velger konsept for gaten.
Internt i Venstre er det uenighet om bevaring av gårdene. Men Åm har fått grønt lys av partiet til å fronte en annen oppfatning enn det partikollegaer har flagget. I bygningsrådet har partiets kommunalråd Jon Gunnes støttet riving, selv om det ennå ikke foreligger en reguleringsplan for Elgeseter gate. Hovedregelen er at det skal foreligge en slik plan før rivingstillatelse blir gitt. Vedtaket er påklaget, men klagen er avvist. Saken er oversendt Fylkesmannen for endelig avgjørelse.
Shetelig sier vi tidsmessig er inne i en mellomfase når det gjelder biltrafikk.
– Økonomisk og trafikkmessig må vi venne oss til å jobbe annerledes. Den petroleumsbaserte trafikken nærmer seg slutten. Da må vi vurdere hvilken type urban struktur vi skal legge opp til. Vi kan se til fantastiske gater andre steder i verden. Regent Street i London er en slik gate.
Shetelig sier ideen om en boulevardløsning smaker for mye av byråkratisk estetikk.
Les også: Fastholder riving av jugendgården
Kortsiktig politikk
– Ikke spesielt vakkert. Vi utvikler byen ut fra et kortsiktig veiperspektiv. Kommunens håndtering av bybygningene er for slapp. Kompetansen er for dårlig. Og det er ingen politisk vilje til å ta grep.
Schmidt og Støwer peker på det arealmessige potensialet langs Elgeseter gate om den ikke blir utvidet. Da kan det bygges flere tusen kvadratmeter, eksempelvis ved det gamle Fischebygget og bensinstasjonen. Støwer hevder også at når det overordnede veinettet i ring rundt byen snart er på plass, vil også det bidra til å redusere behovet for å kjøre Elgeseter gate.
Schwai er opptatt av bystrukturen i området som han mener vil bli svekket om de tre gårdene forsvinner. Han mener også at det blir feil å tilrettelegge for mer trafikk, når utviklingen peker i en helt annen retning.
– Vi må også sørge for å ta vare på byens urbane kvaliteter.
Les også: Kjemper for jugend-bygget i Elgestergate
Liv og røre
Schmidt mener en viktig oppgave er å skape liv og aktivitet.
– I denne saken skjer ting i en uforståelig rekkefølge. På Bakklandet tok det lang tid før man til slutt valgte å omregulere for å ivareta. I dag legger folk søndagsturen sin dit. En utvidet Elgeseter gate blir for bred. Det gir ingenting.
Valg av løsning for en fremtidig Elgeseter gate, kan bli gjort før nyttår. Fire alternativer gjenstår, én med midtstilte kollektivfelt, én med sidestilte felt, en boulevardløsning med boliggater og én med dykking i kulvert. Alle alternativer forutsetter riving av de tre gårdene. Når valg av løsning er tatt, starter arbeidet med reguleringsplanen. Den kan foreligge mot slutten av 2015. Byggestart er foreløpig satt til tidlig i 2016.
Dersom Fylkesmannen godtar bygningsrådets vedtak om riving før reguleringsplanen er klar, kan riving trolig gjennomføres noen måneder inn i 2015.
