Tidligere har de bare øvd seg på krisescenarioer, men nå skjer det på ordentlig for gjengen på senteret til Åknes/Tafjord beredskap i Stranda på Sunnmøre.
– Det er første gang for oss, og vi må holde hodet kaldt, sier sjefgeolog Lars Harald Blikra til Adresseavisen.
Han er én av de elleve som i går jobbet ekstra hardt etter at de hadde målt de største bevegelsene i fjellet Mannen noen gang i historien – mellom sju-åtte centimeter i døgnet. Det har tidligere vært anslått at skredet ville komme tirsdag kveld. På den siste pressekonferansen om skredet klokken 20.00, forklarte Blikra at bevegelsene i fjellpartiet er vanskelige å tolke. Han avviste at de hadde bommet med sine prognoser, men mente at fjellet hadde en oppførsel som gjorde geologene usikre.
I 20.55-tiden var det et steinsprang i fjellet på om lag 30 sekunder. Det gikk også et steinsprang tidligere på dagen.
- Vi følger med bevegelsene, men mindre steinsprang er typisk i forkant av slike skred. Vi forventer at dette skal skje, opplyser geolog Einar Anda ved Åknes/Tafjord Beredskap IKS.
Analyserer og oppdaterer
Mens sjefgeolog Blikra befinner seg i Romsdalen, sitter geolog Ingrid Skrede og resten av de ansatte ved Åknes/Tafjord beredskap i Stranda, og følger med på bildene som kommer fra radaren som står i dalbunnen bak det evakuerte gårdsbruket Lyngheim under Mannen.
– Det er geologer og teknisk personale som jobber for fullt med analyse og oppdatering. Det er en stor jobb gruppa gjør, sier sjefgeolog Lars Harald Blikra ved Åknes/Tafjord beredskap.
– Vi får inn måledata hele tiden, lager kurver, ser på nedbør og utviklingen fremover. Den siste tiden har vi sett mye på prognoser og brukt spesielle teknikker for å kunne postulere når tidspunktet for raset vil komme, sier Blikra.
Følger fjellet med radar
Han spådde tirsdag morgen at raset ville gå i løpet av kvelden, men justerte dette utover ettermiddagen.
– Vi har en radar som står og scanner hele fjellsiden. Det er det eneste instrumentet vi har på dette begrensede fjellpartiet. Vi har også en italiener i Italia som er med og utvikler software underveis. Vi bruker italiensk teknologi i radaren. Det var italienerne som startet å bruke denne type teknologi, og vi trenger den beste ekspertisen vi kan få. Det er viktig når vi skal holde på i en slik krisesituasjon, sier Blikra.
– Er det en vanskelig jobb det dere gjør?
– Vi overvåker mange områder, men har ikke vært i en slik situasjon før, hvor vi har varslet et skred. Det er første gang, sier Blikra.
Kjell Jogerud, daglig leder for Åknes/Tafjord beredskap, supplerer:
– Dette er den skarpe enden av det vi holder på med. Vi får testet om overvåkningsinstrumentering virker i en slik akselerasjonsfase. Geologene får en reell situasjon å øve på i forhold til å vurdere situasjonen i fjellet. Når vi har kommet så langt som nå, at det er en signifikant akselerasjon, da har vi også muligheter for å mene noe om dette går, sier han.
Vil ikke sende flere
Geologene har tidligere bare deltatt i øvelser - i 2007 og 2008. Nå er det altså alvor, og det er ikke det samme.
– Det er en del ting som skiller seg fra en planlagt øvelse, blant annet dette med mediehåndtering. Jeg har en mistanke om at en del mennesker ikke hadde sett for seg hvordan dette skulle ta av mediemessig, sier Jogerud.
– Kan det være aktuelt å få flere geologer fra dere hit til Rauma?
– Nei de vil sitte der de sitter. Overvåkningsdataene fra Mannen de overføres via våre egne sambands- og radiosystem til Stranda. Alle geologene har tilgang til dette enten på beredskapssenteret eller hjemme. Det er fire geologer i tillegg til Lars Harald Blikra som kontinuerlig overvåker disse dataene. De melder konklusjonene til Lars, så han får dette i størrelser. Han vurderer ut fra dette utviklingen og trender for å gi best mulig informasjon til kommunen, politiet og allmennheten. Han er lokalisert her sammen med kriseledelsen i Rauma kommune, sier Jogerud.
– Jobben er egentlig gjort
Jogerud forteller at de også har nok en radar stående i Romsdalen. Denne måler det han kaller det ventede «hovedskredet».
– Da tenker jeg på hele fjellpartiet Mannen. Nå er det høyre flanke helt oppe i toppen som er i bevegelse. Hvis man bedømmer hovedskredet til å være et A4-ark, er til sammenligning flanken som beveger seg nå, på størrelsen av en gammel tiøring, sier Jogerud.
– Kommer dette store raset til å gå i vår levetid?
– Det er ikke usannsynlig, men vi greier ikke å forutsi når det kommer. Så lenge vi har en kontinuerlig sanntidsovervåkning kan vi imidlertid merke tidspunktet hvor bevegelseshastigheten begynner å akselerere, sier han.
– Hvordan synes du de siste seks dagene har gått, Blikra?
– Vi har vært rimelig flinke. Vi har varslet skred allerede, og jobben vår er egentlig gjort.
