– Vi må hjelpe dem til å huske de gode minnene. Hvordan møttes dere, hvordan ble dere forelsket, hvorfor valgte dere å få barn sammen?
Stephen Madigan er en anerkjent familieterapeut fra Canada. I forrige uke besøkte han Trondheim, for å gi familiemeglere, tingrettsdommere, sakkyndige og advokater ny kunnskap og økt forståelse i møte med foreldre som er i såkalt høykonflikt.
– Håpet er at alle skal dra i samme retning, slik at vi ikke skaper for store sår hos barna, sier Ingrid Stigum, dommer ved Sør-Trøndelag tingrett.
Sendes tilbake
I fjor behandlet Sør-Trøndelag tingrett 150 barnefordelingssaker, og så langt i år har 134 slike saker havnet i retten. Det betyr at en av fire tvistesaker som tas for retten, handler om hvordan foreldrene skal dele omsorgen av egne barn.
– Vi ønsker at flere av sakene skal løses før de kommer til retten, sier Stigum.
Det er bakgrunnen for at tingretten og Familievernkontoret i Sør-Trøndelag i fjor høst startet et prosjekt for å bedre håndteringen av høykonfliktsaker.
Foreldre som vil skille lag, er pålagt en times megling ved familievernkontoret, og dette kan utvides til sju timer når foreldrene ønsker det. Men i to av ti familier har foreldrene så store problemer med å samarbeide, at de tar konflikten til retten.
Nå kan foreldre som tar barnefordelingssaken til retten, bli bedt om å dra tilbake til familievernkontoret for videre megling. Så langt har 21 saker blitt sendt tilbake.
– Dette har ført til at enkelte saker har blitt trukket for retten, fordi foreldrene har kommet til enighet, sier sorenskriver Hilda Gerd Kolbjørnsen.
Sorg og tap
Stephen Madigan mener foreldre som er i ferd med å skille lag, opplever det som en svært krevende tid. De opplever både sorg og tap over det som er over, samtidig som de bærer frykt og redsel for hvordan fremtiden som forelder blir. Dette er gjerne noe foreldrene må takle hver for seg.
– Det er veldig lett at vi undervurderer tapet som de går igjennom, påpeker Madigan.
Han mener en løsning på en betent foreldrestrid kan være å ta foreldrene tilbake til da de var forelsket og valgte hverandre, og lete frem de gode minnene. Slik kan en roe konflikten, og skape en plattform å bygge videre på.
– Jeg tror ikke foreldre ønsker å skade sine barn, sier han.
Personlig nederlag
– Foreldre opplever en skilsmisse som et personlig nederlag. Men det er virkelig urettferdig, fordi de har gjort alt hva samfunnet har forventet av dem, mener Madigan og peker på alle områder hvor foreldre skal lykkes.
Samarbeidsprosjektet mellom tingretten og familievernkontoret i Sør-Trøndelag har vakt interesse også andre steder i landet. Dommerne og familiemeglerne som deltar, opplever samarbeidet som fruktbart.
– Det er vi dommerne som har mest å lære. Familievernkontoret har god kompetanse på megling, mener Ingrid Stigum.
Samtidig ser familievernkontoret store fordeler i å bli bedre kjent med dommerne som håndterer slike saker. Det kan gjøre dem bedre i møtet med foreldre som sliter.
– Når tingretten har avklart hvor mange netter og dager barna skal være hos foreldrene, kan vi jobbe med kommunikasjonen mellom foreldrene. Da kan vi jobbe på en annen måte, sier Øyvind Sandvik, familieterapeut.
Utrygge barn
Advokat Berit Langeland mener det er blitt en tøffere kamp mellom foreldre for å få mest mulig tid med barna.
– Kampen om barna er blitt verre. Jeg er bekymret når jeg ser hva dette fører til. Livskvaliteten blir redusert hos foreldrene, mange sliter med å gå på jobb, og blir sykmeldt. Barna som lever i slike konflikter over tid blir utrygge og skadevirkningene kan bli alvorlige, sier Langeland.
Hun har jobbet med barnefordelingssaker i 20 år, og mener det hadde vært langt bedre om flere saker hadde blitt løst ved familievernkontoret. Samtidig er det saker hvor det kan være mistanke om rus, vold eller psykiske problemer, og hvor det derfor er nødvendig at sakkyndige vurderer foreldrenes omsorgsevne. Enkelte saker har så stort konfliktnivå at en avgjørelse i rettssystemet er nødvendig
– Når partene kommer i retten, blir det større alvor rundt saken. Da er det ikke bare å løpe ut hvis en blir sint, slik familievernkontoret kan oppleve, sier Langeland som opplever at de fleste saker løser seg ved forlik, også innen rettssystemet.
– Men foreldre opplever prosessen som tung, og det hender de godtar en avtale, fordi de ikke orker å kjempe mer, sier hun som tror økt kunnskap om problematikken og bedre kommunikasjon er viktig for å hjelpe foreldre i de alvorlige sakene.
