Holtålen: – Det er ikke storsamfunnets fortjeneste at vi nå begynner å nærme oss mål i gjenoppbyggingen etter storflommen 16. august i 2011.
Rådmann Marius Jermstad himler med øynene, når vi ber ham redegjøre for resultater av løftene fra statsråder, politikere og ledere i viktige offentlige etater i dagene etter flommen.
Raserte for enorme verdier
Bomberegnet og den påfølgende flomkatastrofen raserte verdier for godt over en kvart milliard kroner i Holtålen kommune. Omkring halvparten var knyttet til de store ødeleggelsene i Ålen sentrum.
Der førte flaskehalsen Lund bru og bergnabben nedenfor brua til at den flomdigre Gaula stuvet seg voldsomt opp og tok nytt løp mellom gammelmeieriet og samvirkelaget.
Som et bombefelt
Både samvirkelaget og kjøpesenteret like ved ble rasert av vannmassene. Flommen ødela også flere bolighus og etterlot området som et bombefelt. I dag, mer enn tre år etter, vil det samme kunne gjenta seg dersom det blir ny storflom.
– Vi har virkelig fått lære at Ting Tar Tid. Det gjelder særlig ulike offentlige etater på statlig og fylkeskommunalt nivå. De har ingen strømlinjeformet samhandling i forbindelse med slike naturkatastrofer, og heller ikke regelverk og systemer som gir muligheter til rask og effektiv saksbehandling, sier Jermstad.
Stivbent naturskadefond
Han peker særlig på Naturskadefondets rigide system, med krav om kostnadsoverslag knyttet til hver enkelt skade, slik at man hindres i å flytte penger mellom poster som blir billigere enn antatt til andre som koster med enn fryktet.
– På toppen av dette har de også gått til rettssak mot eierne av Åsbrua – og tapt saken hele veien, før det i høst ble klart at Åsbrua berettiger til erstatning fra fondet, sier han.
Kranglet vekk tre år
Først torsdag denne uken kom det endelig beskjed fra Fylkestinget i Sør-Trøndelag, om at det stilles penger til rådighet for bygging av en ny og bredere Lund bru, slik at den farlige flaskehalsen i Gaula kan fjernes.
– Vegvesenet og fylkeskommunen har kranglet vekk tre år med uenighet om hvem som har ansvaret for å løse problemet. Nå øyner vi løsningen som kan forhindre en ny flomkatastrofe i sentrum, men fortsatt er jeg redd vi kan se 2016 før arbeidet er utført, sier rådmannen.
– Økonomisk risikosport
Han innrømmer at det kan være en nervepirrende ventetid for kommunen, som har tillatt gjenoppbygging for over 100 millioner kroner i sentrum – uten at de foreskrevne flomsikringstiltakene ennå er på plass.
– Det er økonomisk risikosport. Om det verst tenkelige skulle skje, at vi får en ny storflom før tiltakene er ferdige, kan kommunen risikere å bli stilt overfor meget omfattende regresskrav, sier han.
Én politiker på rett sted
Marius Jermstad er ikke i tvil om at gjenoppbyggingsarbeidene i Holtålen hadde ligget enda dårligere an, dersom ikke kommunens egen stortingspolitikere, Heidi Greni (Sp), hadde vært nettopp det – for ett av regjeringspartiene.
– Det ga «åpne dører» til regjeringskontorene og bedre muligheter for å kjempe den kampen hun har tatt for oss. Uten en medspiller i en slik posisjon hadde mye sett adskillig mørkere ut, sier Marius Jermstad.
Store etterslep
NVE har et etterslep på 100 mill. bare i Midt-Norge NVE Region Midt har godkjente planer for sikringstiltak for 100 millioner kroner som står i kø for utførelse.
I tillegg er prosjekter for 170 mill kroner under prosjektering.
– På lengre sikt har vi et registrert behov for ytterligere om lag 300 mill. kroner, men behovet endrer seg etter hvert som det kartlegges nye skredfarlige områder, sier Mads Johnsen, sjefingeniør ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til Adresseavisen.
I Midt-Norge brukes mellom 70 og 80 prosent av sikringsmidlene til tiltak for å redusere faren for kvikkleireskred. Store tiltak gjennomføres nå i Klæbu, Stjørdal og Namdalseid. Sikringstiltak mot flom og erosjon i kvikkleireområder er gjennomført i elvene Vigda og Børselva i Skaun. Et intenst sikringsarbeid ble gjennomført i Kattmarka i Namsos etter skredet i 2009. Betydelige beløp er brukt på å sikre etter flommene i 2003 i Driva og i 2006 på Lauvsnes og i Follafoss. Etter skredet på Byneset er det også gjennomført en del sikringstiltak i bekker i naboområdene til skredet. Videre er det gjort betydelige oppgraderingsarbeider på sikringstiltakene i Namsen. Mange tiltak er også gjennomført i sideelvene til Namsen.
Vassdragene i Midt-Norge er relativt bratte, og responderer meget raskt på nedbør og snøsmelting.
– Av de større vassdragene i regionen stikker Gaula seg ut. Elva er meget bratt, har lite naturlig flomdempning og har en utforming av nedslagsfeltet som tilsier at mange sideelver kommer med flomtopper samtidig. Hakk i hæl følger Driva, Steinkjerelva og Namsen. Også kraftig regulerte elver som Orkla og Stjørdalelva kan ved fulle magasiner om høsten ha et stort skadepotensiale, uttaler Johnsen, som nå har mye arbeid med flommene i Odda og Flåm.
