Resten av næringslivet vil gratispassasjerene til livs.
– I praksis får butikkene som ikke ønsker å være med, mye gratis fra de andre, sier Jarle Pettersen (bildet), markedssjef i Midtbyen Management.
Han har ansvaret for at lys og pynt henges opp og kobles på til jul. Han er tidvis frustrert over at mange ikke ser verdien av å være med på spleiselaget.
– Frivillig, men forventet
Alle medlemmer i organisasjonen Samarbeidsgruppen Midt-by'n er pålagt å være med på spleiselaget. Utenom gruppen er det opp til hver enkelt butikk og/eller gårdeier å bestemme om de vil legge penger i potten.
– Vi er en medlemsorganisasjon, og kan ikke bekoste dette selv. Her må næringslivet bidra, sier Pettersen.
Han mener at Trondheim har noen av landets beste julegater, og uten hjelp fra enkelte aktører hadde det ikke vært mulig å pynte skikkelig til jul. Når ubetalte regninger blir liggende, må andre plukke dem opp.
– I kampen om kundene er julestemning i Midtbyen essensielt, sier Pettersen.
Ingen mørke hull i gatene
– Det stemmer at vi har plukket opp regningen andre nekter å betale, sier Svein Erik Nordbotten, administrerende direktør i E.C Dahls Eiendom.
Han sier at selskapet har forpliktet seg til å hjelpe organisa-sjoner som vil Midtbyen vel. Han sier at slike kollektive tiltak ofte blir ei skranglekasse, hvor alle i utgangspunktet bør bidra. De fleste betaler, men det er alltid noen som ikke vil være med.
– Vi synes ikke noe om at vi må plukke opp andres regninger, sier Nordbotten.
– Kan disse kalles gratispassasjerer?
– Ja. De får definitivt utbytte av at byen er pyntet til jul, mener han.
Varierende kostnad
Pyntingen er delt opp i to bolker. Mørketidsbelysningen henger oppe fra november til mars. Her faktureres gårdeierne. På dette punktet har Pettersen omsider fått gjennomslag hos de fleste. Julepynten er oppe 27. november, og da mottar alle butikker i første etasje en faktura fra Pettersen, med frivillig betaling, så lenge du står utenfor samarbeidsgruppen. Verken gårdeiere eller butikker er juridisk bundet til å betale disse regningene. Her sliter Pettersen med forståelse fra butikker og gårdeiere.
– Hvis Trondheim vil ha landets beste julegate, må noen betale for det. Vi har ikke én krone i påslag, men må gå i null, sier Pettersen.
Kostnaden av julepynten er variabel. I Nordre gate blir det dyrest, med omtrent 490 kroner per løpemeter fasade. I Dronningens gate koster det omtrent 55 kroner. I Olav Tryggvasons gate blir prisen omtrent 480 kroner. Pettersen presiserer at dette er fjorårets tall, og kan variere noe i år. I sistnevnte gate har Pettersen store problemer med å få utenforstående butikker med på spleiselaget. Denne gaten har ifølge Pettersen et stort potensial på flere områder, og neste år planlegges det ny dekor med tilhørende kostnad.
Tradisjon og døve ører
Både Jarle Pettersen og Svein Erik Nordbotten mener at hvis alle hadde bidratt, både på gateplan og i etasjene oppover, hadde kostnaden blitt nesten ubetydelig for alle parter. Dermed ville markedsverdien av lysene og pynten økt ytterligere.
– Etter vårt syn bør det være i alles interesse å øke attraktiviteten til Midtbyen. Vi prøver å formidle at dette er en svært viktig tradisjon her i byen, og at tiltaket trekker folk inn til sentrum. Dessverre taler vi ofte for døve ører, sier Pettersen.
Både store kjeder og mindre aktører nekter å betale for pyntingen utenfor sin egen butikk. Pettersen er tydelig på at Trondheim kommune ikke har større ansvar for julegatene.
– De betaler for sine egne gårder, men utover det kan vi ikke forvente at de skal betale, sier Pettersen.
Strømforbruket betales av butikker og gårdeiere, avhengig av tilkoblingspunkt. Kostnaden regnes som «svært liten», på grunn av LED-belysning.
- Bidrar på andre måter
På hjørnet av Nordre gate og Olav Tryggvasons gate ligger Norgesgruppen-eide Deli de Luca. De har ifølge Jarle Pettersen vært vanskelige å få med på laget. Når Adresseavisen tar kontakt, snur de.
– Deli de Luca har franchisedrift som forretningsmodell. Tidligere franchisedriver har sluttet, og Deli de Luca driver nå butikken. Vi ønsker å bidra i fellesskapet på lik linje med de andre aktørene i Midtbyen, sier kjededirektør Tormod Lier i Deli de Luca.
Presseansvarlig i Hennes & Mauritz Norge, Kristin Fjeld, har et annet syn på saken.
– Det er svært viktig for oss å bidra til trafikk i gater og kjøpesentre vi er lokalisert i. Vi gjør dette på andre måter. Vi legger store ressurser i kampanjer og engasjerende aktiviteter som skal bidra til nettopp dette, skriver hun i en e-post.
Ansvarsløse gårdeiere
Klesbutikken Zara i Nordre gate har ikke villet betale, og butikken svarer ikke på Adresseavisens henvendelse. Her har derimot gårdeieren plukket opp regningen.
I Brattørgata har Pettersen gitt opp julegate, her må i så fall butikkene og gårdene ta initiativ selv.
– Der er betalingsviljen generelt veldig dårlig, sier han.
Når butikklokaler står tomme, får gårdeier regningen. Det ender som regel opp med at de ikke betaler. Flere lokaler står tomme, og bidrar dermed ikke.
– Generelt sett bør alle gård-eiere, tomt lokale eller ikke, bidra. De må ta et større ansvar for Midtbyen enn i dag, sier Pettersen.
