Witter var lei av å være direktør for et forskningssenter. Han ville tilbake til forskningen og ikke noe sted fristet mer enn hos forskerparet Moser i Trondheim.
Sju år senere fikk May-Britt og Edvard Moser Nobelprisen i medisin og Menno føler absolutt at han har sine aksjer i den.
Professor Witter er en av seks gruppeledere ved Kavliinstituttet/Senter for nevrale nettverk. Han har 20 personer i sin gruppe, bare Mosergruppen er større.
Menno Witter er ekspert på hjernens anatomi. May-Britt og Edvard tok kontakt med ham allerede da de jobbet med hovedfag i psykologi på 80-tallet og jaktet på stedsansen. Etter at paret etablerte seg ved NTNU, inviterte de Witter som gjesteforsker. Etter flere år med regelmessige opphold i Trondheim, klarte Menno i 2007 å overtale kona til å flytte til Trøndelag. Et jobbtilbud til henne fra medisinsk fakultet hjalp godt.
Hjernens arkitektur
Menno Witters gruppe forsker på hjernens arkitektur, hvilke sentre i hjernen som kommuniserer med andre, og hvilke nerveceller som snakker sammen.
For å kartlegge det gåtefulle nettverket, brukes blant annet rabiesvirus. Gjennom å flourisere viruset kan man følge forbindelseslinjene i hjernen. Ut fra anatomiske studier gjør Witter seg opp en hypotese om hvilke funksjoner de ulike hjerneområdene og cellene har. Så overlater han til Moser-gruppen å teste det ut i praksis på forsøksdyr.
Forskningsfeltet ved Kavliinstituttet har utvidet seg etterhvert som det har vokst. I utgangspunktet er hver gruppe selvstendig rent vitenskapelig, men samarbeidet på tvers er utstrakt. Hver uke møtes gruppene for å diskutere ideer og ta opp spørsmål. Gode ideer blir knadd og eltet – og satt ut i praksis.
Svært tverrfaglig
Witter tror mye av suksessen skyldes den brede sammensetningen av fagmiljøer, med ekspertise på psykologi, dyreforsøk, anatomi, molekylærbiologi, fysikk, dataprosessering og teknologi.
– Jeg tror alle her føler at vi har en del i nobelprisen, særlig vi som har vært her lenge.
– Moser-paret har fått en voldsom oppmerksomhet. Føler dere andre at dere kommer i skyggen?
– Nei. Begge er veldig flinke til å understreke at de er del av et lag. Det er elleve spillere på et fotballag, alle trengs for at det skal bli scoringer. Vi må heller ikke glemme at NTNU og fakultetet har gjort en veldig god jobb, sier Menno Witter. Han mener det er avgjørede for et suksessfylt vitenskapelig samarbeid at kjemien stemmer, at folk liker hverandre.
Neste steg
Moserne får nobelprisen for funnet av mekanismene bak stedsansen. Nå brukes dette som modell for å finne hemmelighetene bak mer avansert kognitiv aktivitet, som læring, hukommelse og tenkning.
Witter er svært interessert i funnet av cellene i hjerneområdet entorhinal cortex, som er de første som svikter når Alzheimers sykdom rammer. Håpet hans er at forskningen skal kaste lys over alvorlige nevrologiske sykdommer som Alzheimer og epilepsi.