Hjørnegård: Bakkegata 1a står som et signalbygg for trehusbebyggelsen på Møllenberg. Et nybygg vil etter hvert komme på tomten til venstre på bildet. Foto: Kjell A.Olsen

Utvendig har huset fått tilbake sin opprinnelige farge i grått og grønt, slik det tok seg ut i bybildet fra 1874.

Innvendig ville de opprinnelige beboerne også ha kjent seg igjen og følt seg hjemme. Over hele huset er fortiden kommet til syne under malingslag, veggplater, tapeter og vinylbelegg.

– Huset var utvendig vernet. Det var et utgangspunkt vi måtte ta hensyn til. Innvendig sto vi fritt, og i planleggingen visste vi ikke hvor mye som skulle tas vare på og hva som skulle moderniseres. Etter hvert ble vi mer og mer klar over at her kunne det aller meste gjenskapes av husets tidlige historie, sier daglig leder Lars Ofstad i firma O. Ofstad & Co. AS, som er eier av Bakkegata 1a.

Arkitektstudenter

Tidlig i prosjektet kom han i kontakt med arkitekt Trond Eide og Bente Egeland, som sammen har rehabilitert flere hus i Trondheim, med vekt på minst mulig utskifting av materialer og bygningsmessige endringer. Gjennom Eide kom seks arkitektstudenter inn i arbeidet og har siden på privat basis tatt aktivt del både i de håndverksmessige oppgavene i samarbeid med firmaet Syllstokken.

En av studentene, Marte Valderaune, har gjort inngående forskning på husets bygnings- og personalhistorie og gjort dette til en del av sitt masterstudium ved NTNU. Vel to år etter er Lars Ofstad glad for at det ble tatt antikvariske hensyn gjennom hele prosessen og i hele gården.

Viser at det går an

– Det vi har gjort her, viser at dette går an i den gamle trehusbebyggelsen som vokste frem fra Bakklandet og oppover Møllenberg fra 1860- og 70-årene. Mange huseiere har valgt lettvinte løsninger under modernisering av gårdene. Men flere bør absolutt vurdere å ta vare på historien og autentisiteten som ligger i de solide originale materialene og fine detaljer i interiøret. Gjenbruk gir husene en spesiell kvalitet og lar seg lett kombinere med en forsiktig tilpasning av moderne kjøkken og bad, sier Ofstad.

Bakkegata 1a ble bygd i 1874/75 av skipsreder og handelsmann Johannes Barstad, trolig for salg, ettersom amtsagronom Ole Røstum og kona Anna Marie sto som eiere fra 1876. Etter mannens død, leide enkefru Røstum ut hovedhuset og bodde selv i bakgårdshuset sammen med sine barn.

Sønnen Olaf var elev ved Trondhjems tekniske læreanstalt og tegnet visstnok både en ombygging av boligen i bakgården og tverrforbindelsen mellom de to husene kort før han døde i 1895. I det bakre huset er det funnet en bunke arbeidstegninger etter den unge tekniske eleven og gir ekstra nærhet til husets historie.

Tre eiere

Omkring 1900 var gården delt i fem leiligheter, som i alt huset 24 personer, mange flere enn i de første årene. Det bodde også folk i sokkelen, der det hadde vært melkutsalg i flere år, etterfulgt av bokhandler O. Lian i en kort periode.

I 1910 ble eiendommen solgt til snekkermester Adolf Svendsen, som hadde verksted i bakgården og møbelutsalg i sokkelen.

Familien Svendsen var eiere helt frem til 1976, da Lars Ofstads far overtok Bakkegata 1a, med salg av kontorutstyr i butikklokalet.

– Med bare tre eierfamilier over så mange år har det vært stabile forhold i gården og lite av bygningsmessige endringer. I bakgårdsbygningen er det gjort lite siden 1895. Her var de originale vinduene på plass og kunne pusses opp. Til hovedhuset har vi fått laget kopier av disse vinduene, sier Lars Ofstad, som i kontakten med Trond Eide og arkitektstudentene raskt ble klar over at gården hadde ekstra gode forutsetninger for å bli tilbakeført til sin opprinnelige stand.

Offentlig bidrag

Til sammen har rehabiliteringen kostet ca. 4 millioner kroner, noe Ofstad betegner som rimelig for et såpass stort prosjekt. En halv million, øremerket det utvendige arbeidet, har etter søknad kommet fra Norsk kulturminnefond.

Både hovedbygningen og bakgårdsbygningen i Bakkegata 1a er i hovedsak regulert til næringsformål, med unntak av 2. etasje og loftet i hovedhuset. I sokkeletasjen mot gata vil det som før bli butikklokale, sannsynligvis med salg av ulike kunstprodukter. Et kulturelt innhold vil det også bli i 1. etasje, der kontorlokalene er leid ut til Norsk forfattersentrum Midt-Norge og Foreningen for litteraturhus i Trondheim og vil bli tatt i bruk med det første.

Innredning av bad

I bakbygningen, som har fått ny fundamentering, gjenstår ennå noen ukers arbeid, bl.a. med innredning av bad i de gamle bodene ut mot bakgården. Mellom steinhellene på den åpne plassen ble det for øvrig funnet to jernplater fra 1700-tallsovner, som Lars Ofstad tror kan skrive seg fra et eldre hus på tomten.

– For meg har interessen for historie økt mens vi har holdt på med dette. Jeg har lært mye av dyktige fagfolk som «leser» husets historie gjennom å se på utforming, materialbruk og byggeskikk, og ikke minst av Marte Valederaunes formidable innsats med arkivsøk og fargeregistreringer, sier han.