Også pels, skinn og rester av fugler er funnet, men dette materialet er foreløpig ikke datert.

I Oppdals-fjellene er det funnet opp til 4300 år gamle beinrester av reinsdyr.

– Smeltingen gir oss tilgang til ny og spennende kunnskap om hvordan natur og dyr har utviklet seg gjennom tusenvis av år, sier forsker Jørgen Rosvold ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Det er ikke bare pilespisser, pileskaft og andre jaktredskaper som dukker frem når is og snø smelter i høyfjellet. De siste årene er det funnet beinrester og annet biologisk materiale som er flere tusen år gammelt på fonner i Midt-Norge. Mange steder krymper de raskt på grunn av varmere klima.

– Svært få forskningsmiljøer har hittil begynt å se på slikt materiale, så vi er tidlig ute, sier Rosvold.

Fant makrell i Oppdal

Til og med beinrestene fra en makrell er gravd frem i en fonn høyt til fjells i Oppdal.

– Man kan bare spekulere i hvordan denne saltvannsfisken havnet i høyfjellet. Kanskje var det jegere som en gang langt tilbake i tid hadde fisken med seg som mat under villreinjakt, sier Rosvold.

Fra vikingtida

Rosvold har funnet en del materiale selv under feltarbeid i fjellet, men også Statens naturoppsyn har levert inn funn til Museet. Noe kommer også fra privatpersoner.

– Flere intresessante funn er gjort på fonner i Oppdalsfjellene og på Dovrefjell. Materialet er godt bevart, og egner seg for datering og genetiske analyser, sier Rosvold.

Et tåbein fra et reinsdyr viste seg å være over fire tusen år gammelt da det ble datert. Fra Snøhetta-området kommer et gedigent og godt bevart reinsdyrgevir som er datert til omkring år 900. Det har ligget skjult i snø og is helt siden vikingtiden.

– Reinsdyrene har alltid søkt til snø for å kjøle seg ned og bli kvitt insekter om sommeren. Det er årsaken til at mye av det vi finner på fonner kommer fra villrein, sier Rosvold.

Bjørn i fjellet

Fra smeltende snø og is har det også dukket frem beinrester fra jerv, smågnagere med hud og hår og bein fra fjellrev og husdyr. Også skjeletter og fjær fra ulike fuglearter har smeltet frem i dagen, blant annet fra rype.

– Det begynner å hope seg opp på kjølelageret vårt. Hittil har vi fått inn materiale fra omkring 15 arter av dyr og fugler. Materialet har ligget nedkjølt i is og snø, og er godt bevart. I sommer fikk jeg inn en underkjeve fra en bjørn. Kjeven ble funnet av en privatperson på en fonn i ca. 1100 meters høyde i Resfjellet i Meldal kommune. Materialet er foreløpig ikke datert, sier Rosvold.

I grenseland

Forskningen foregår i grenselandet mellom biologi og arkeologi.

– De smeltende isbreene og fonnene er viktige kilder til data om natur- og kulturhistorie. Når vi har bygget opp lange tidsserier, kan vi se hvordan miljøendringene har vært opp gjennom historien. Hittil har vi en tidsserie av bein, skinn, pels, fjær, avføring fra villrein og mumifiserte smågnagere som går over 4500 år tilbake i tid, sier Rosvold.

I prosjektet er målet hans i første omgang å kartlegge historien til den norske reinen. Fortsatt vet ingen sikkert hvor den har sin opprinnelse. Rosvold prøver også å finne svar på hvorfor ulike bestander utviklet seg forskjellig, og hvordan kontakten har vært mellom bestander.

– Jeg håper de genetiske analysene vil fortelle mye, sier Rosvold.

– Kan breer og fonner skjule rester fra dyrearter som er borte i dag?

– Sjansen er svært liten, for breene og fonnene i Norge er ikke gamle nok. Men det er godt mulig å finne dyr som ikke lever i det aktuelle området i dag, sier Rosvold.

Bjørn: Underkjeve fra bjørn, funnet av en hytteier i Resfjellet i Meldal i sommer. Kjeven er forløpig ikke datert. Foto: jens petter søraa
Fugleunge: Trolig en rødvingetrost, funnet i Oppdals-fjella nord for Snøhetta. Fugleungen mest sannsynlig bragt dit av et annet dyr, kanskje en fjellrev. Funnet ennå ikke datert. Foto: JØRGEN ROSVOLD