Nå får barnevernet flere bekymringsmeldinger om barn i alderen 0-6 år. Flere og flere av bekymringene kommer fra barnehagene.
– Vi tror ikke det er slik at det er flere enn tidligere som trenger hjelp, men de ansatte er blitt bedre til å fange opp og se barn som trenger hjelp, sier Kjersti Sandnes, prosjektleder i Trondheim kommune.
Flere bekymringsmeldinger har igjen ført til at flere familier får bistand og støtte i form av ulike tiltak i barnevernet.
– Vi ser at de fleste bekymringsmeldingene er reelle. Barnevernet henlegger færre saker enn tidligere, sier Sandnes.
2000 på kurs
For sju år siden ble Trondheim en av 26 kommuner i landet som ble med på et modellkommuneforsøk. Målet var å bli bedre til å se de minste som har foreldre som sliter med rusproblemer og psykiske problemer, og barn som lever med vold i hverdagen. Dette er barn som er svært risikoutsatt.
– Barn har det sjelden bedre enn sine foreldre, sier Sandnes som mener det er svært viktig å fange opp problemer så tidlig som mulig.
– Helsestasjonene og barnehagene møter alle barn i alderen 0-6 år. Derfor har vi satset mye på kompetanseheving blant de ansatte på disse arenaene, sier Sandnes.
Nærmere 2000 ansatte i private og kommunale barnehager har deltatt på fagdager hvor de har lært mer om hvilke konsekvenser det har for barna når foreldrene strever, og hvordan de bedre kan oppdage disse barna.
– Vi kan se hvordan barnet møter andre barn, hvordan barnet er i leken og hvordan de forholder seg til mat og søvn, eksemplifiserer Hanne Musum Breen, spesialpedagog i Hallset barnehager.
Hun har vært med på å utvikle en metode som barnehageansatte i hele kommunen nå benytter. I tillegg til å se barna bedre, handler det også om å møte foreldre på en litt annen måte.
Tett på foreldre
– Jeg sier til de ansatte at de bør snakke mer med foreldrene som roper høyest. Det kan gjerne være et uttrykk for at de strever. Det er vår plikt å være i dialog med alle foreldre, sier Musum Breen.
For å skape en tettere relasjon til foreldre, har alle barnehagene en oppstartssamtale med foreldrene.
– Det er viktig å bli kjent med foreldrene, gjøre foreldrene trygge på at barnehagen er en god samarbeidspartner og at vi er der for dem. Jeg tenker at vi kan løfte børa av foreldrenes skulder. Hvis foreldrene er syke i en periode, kan de si fra slik at vi tar ekstra godt vare på barnet, sier Musum Breen.
Hun sier at de alltid snakker med foreldrene når de er bekymret for et barn. Hvis det er mistanke om vold eller overgrep fra foreldrene, går derimot meldingen direkte til barnevernet.
Redd barnevernet
En av fem bekymringsmeldinger til barnevernet i Trondheim, kom i 2011 fra barnehagene. Dette er betydelig høyere enn i andre storbykommuner.
– At den største andelen av bekymringsmeldinger kommer i aldersgruppen 0-6 år viser at innsatsen for å få barnehagene i Trondheim til å ta sitt ansvar for å melde bekymring til barnevernet, har vært vellykket, heter det i kommunens kvalitetsmelding for barnevernet.
Prosjektleder Kjersti Sandnes sier at alle bydelene og alle etatene som møter småbarnsfamilier har vært involvert i arbeidet.
– Alle skal vite hva de gjør ved bekymring. Vi har definert klart og tydelig hvem som gjør hva når det oppstår en bekymring for et barn, og hvem som har ansvar. Dette har også ført til at vi nå har fått en bedre samhandling mellom etatene, sier Sandnes.
Når prosjektet nå avsluttes, skal det derfor videreføres i det daglige arbeidet.
– Vi vet at mange foreldre kan ha en redsel for barnevernet. Men mange opplever at barnevernet har vært redningen i en vanskelig tid. De fleste barn blir hjulpet i sine familier, påpeker Sandnes.
Spør om alkohol og vold
– Hvis du stiller et ærlig spørsmål, så får du et ærlig svar, sier Ingunn Sylte Kolset, jordmor og fagleder.
Når hun møter gravide til svangerskapskontroll, spør hun både om rus, psykisk helse og vold. Dette er tema som helsestasjonene også tidligere har berørt, men det nye er at jordmødre og helsesøstre nå har fått nye kartleggingsverktøy å jobbe med.
Mer kunnskap
– Vi har fått mer kunnskap, vi vet mer hva vi skal se etter, og vi spør på en annen måte enn tidligere. Det gjør at vi finner de som trenger hjelp tidligere, sier Sylte Kolset.
Når gravide kommer til 24-ukers konsultasjonen hos jordmor, blir de spurt om sin psykiske helse.
– Har du i løpet av de siste syv dager gledet deg til ting som skulle skje? Har du følt at det har blitt for mye for deg? Har du de siste syv dager vært så ulykkelig at du har grått? er noen av spørsmålene. De samme spørsmålene gjennomgås etter fødselen, for å avdekke mulig fødselsdepresjon.
Svarene kan føre til at enkelte får tilbud om støttesamtaler ved helsestasjonen. Andre kan ha behov for ytterligere hjelp, og blir henvist til fastlege.
Spør direkte
Også på temaene rus og vold stiller helsestasjonen direkte spørsmål til gravide: Smaker du alkohol? Har du vært utsatt for ting du ikke har likt?
– Det er mange som blir glade for at vi spør så direkte. Dette er tema som det ikke er så lett å ta opp i en vanlig konsultasjon, sier Sylte Kolset som mener prosjektet har vært svært nyttig for barne- og familietjenesten.
– Vi er blitt dyktigere, men vi kan fortsatt bli enda bedre, sier hun.
