– Vi har snakket om hva vi kan gjøre for å hindre at Taibah må dra. Vi synes det er helt fælt, sier Anna Hatling (15).
De siste ukene har venninnene til Taibah Abbasi i 10c ved Rosenborg skole vært bekymret. Etter at de fikk vite at Taibah og familiens oppholdstillatelse er trukket tilbake, har de tenkt mye på hvordan de kan hjelpe klassekameraten.
15-åringene opprettet en Facebook-gruppe, men la den ned siden de var usikre på hvordan den burde brukes. De har også tenkt på å lage et fakkeltog for å få oppmerksomhet rundt saken, men synes ikke det er lett å vite hvordan de skal gripe det an.
– Det er en vanskelig situasjon akkurat nå, så vi får vente og se hvordan det blir, forteller Maline Andersen.
Kan bare vente
Taibah er født i Iran, men familien kommer fra Afghanistan. Da hun kom til Norge i 2012 sammen med moren og søsknene sine, fikk de innvilget oppholdstillatelse fordi norske utlendingsmyndigheter mente det var vanskelig for familien å dra tilbake til hjemlandet Afghanistan uten et mannlig familieoverhode.
Da faren kom til Norge en stund etterpå, fikk han avslag på sin asylsøknad.
Siden familien ble gjenforent mente UDI og utlendingsnemnda at det ikke lenger var farlig for familien å returnere til Afghanistan, og dermed ble oppholdstillatelsen trukket tilbake tidligere i år. Advokat Erik Vatne har på vegne av familien inngitt en omgjøringsbegjæring til utlendingsnemnda med håp om at beslutningen skal endres og familien igjen få oppholdstillatelse. Inntil de får svar på klagen, kan Taibah ikke gjøre annet enn å vente.
Snakker helst om andre ting
– Norsk asylpolitikk er kjempeforvirrende. Vi vet ikke hvordan vi skal hjelpe Taibah når vi ikke forstår reglene. Vi synes asylpolitikken ofte går utover barn, mener Kristin Åsnes Moan.
Venninnene tenker mye på hvordan hun eventuelt vil få det i hjemlandet hun aldri har vært i.
– Jeg hørte på nyhetene at Afghanistan er et av de vanskeligste landene for kvinner å vokse opp i, sier Anna.
Enn så lenge er Taibah på Rosenborg skole som vanlig. Hun snakker flytende norsk og er etter venninnenes mening veldig skoleflink. Drømmen er å bli lege, og hun klarer ikke å se for seg framtida andre steder enn i Norge.
– Jeg trives så godt på skolen og i landet, og jeg har fått så mange venner, sier Taibah.
Venninnene snakker lite om at Taibah kanskje må forlate landet når de er samlet. I stedet prøver de å fokusere på andre ting.
– Vi snakker om andre ting, som vanlige ungdommer. Jeg orker ikke å tenke på det, det gjør jeg hjemme, men selv om jeg tenker på andre ting har jeg det hele tida i bakhodet, forklarer Taibah.
Engasjerer hele klassen
Klassemiljøet i 10c er flerkulturelt. Av de rundt 50 i klassen kommer ni fra mottaksklasser.
– Vi har lært oss å ta imot mange kulturer, sier Marianne Stålen.
– Det er veldig lærerikt for oss, nikker Maline enig.
– De fleste knytter seg til hverandre, men Taibah har helt fra starten vært veldig sosial og blitt venner med mange, sier Anna.
Derfor var nyheten ekstra trist da rådgiveren midt i en samfunnsfagtime kom inn i klasserommet og fortalte at Taibah og familien skulle sendes tilbake.
– De fleste fikk sjokk, kanskje særlig guttene og de jentene som ikke visste noe om det på forhånd. Noen begynte å gråte; det har mye å si for hele klassen, forteller Marianne.
