I dag skal styret for Helse Møre og Romsdal (HMR) behandle den største saken helseforetaket har hatt på sitt bord: Tomtevalg for det nye sykehuset for Nordmøre og Romsdal. Det er høyst uvanlig at en så viktig sak blir lagt frem uten innstilling fra administrasjonen.

Som kjent valgte tidligere administrerende direktør for HMR, Astrid Eidsvik, å trekke seg fra stillingen mens hun var i innspurten med saksfremlegget. Hennes begrunnelse var at hun ikke lenger følte at hun hadde den nødvendige tillit fra sine overordnede og at ledelsen i Helse Midt-Norge forsøkte å overstyre henne.

Det har ført til en rekke spekulasjoner som også har involvert helseminister Bent Høie (H). Sjelden har en direktøravgang ført til så mye oppstyr. Det ble arrangert et spontan-fakkeltog til hennes støtte i Kristiansund. Ut fra de sterke reaksjonene å dømme, må mange der ha regnet med at Eidsvik ville innstille på å legge det nye fellessykehuset til nordmørsbyen.

I Kristiansund og Ålesund blir det hevdet at helseministeren har lagt seg borti tomtevalget mer enn godt er. I følge lov om helseforetak har han ikke anledning til å «utøve myndighet utenom i foretaksmøte». Det heter også i loven at alle styremøter skal være åpne. Dette står i kontrast til anklager om overstyring fra helseministeren og til opplysninger om flere «hemmelige» styremøter der sykehussaken skal ha vært drøftet.

Problemet med Eidsviks knappe uttalelse er at den har ført til en storm av rykter, anklager og konspirasjonsteorier i Kristiansund. Hun sitter med ansvar for å ha bidratt til spekulasjoner og rykter om såvel Høie som Helse Midt-Norge-direktøren. Større åpenhet fra henne kunne ha redusert mye av temperaturen i striden og styrket legitimiteten til det valget som blir tatt.

Helseministeren benekter at han skal ha forsøkt å instruere noen i sykehussaken, men medgir at han har fulgt saksgangen nøye. Det er tross alt snakk om en investering på 5,5 til 6 milliarder kroner. Det ville vært merkelig om han ikke fulgte prosessen godt. Hva som er akseptabel interesse og hva som er over streken, kan være vanskelig å avgjøre. Der grobunnen for mistenksomhet er til stede, vil også det som egentlig er legitimt, bli tolket i verste mening. Det ser vi i Kristiansund og nabokommunene.

På styrebordet til HMR ligger det i dag ikke bare en saksutredning som i store trekk ligner på den som styret i Helse Midt-Norge har til behandling i morgen. Som vedlegg ligger også en rekke krav om utsettelse og anklager om uryddighet fra Helse Midt-Norge. Men det ligger også uttalelser fra tillitsvalgte som krever at prosessen må gå sin gang. Saken er så godt utredet over så mange år at grunnlaget for å ta en kvalifisert beslutning er god. Blir saken utsatt ytterligere, er det pasientene som taper.

Hva styret i dag lander på, er ikke lett å spå. Forskjellene mellom de to byene er ikke store. Det som taler til Moldes fordel, er at byen ligger i et større bo- og arbeidsmarked enn Kristiansund, at befolkningsgrunnlaget er større og at det er lettere å rekruttere helsepersonell til byen. Økonomisk er det ingen vesentlig forskjell i utgiftene til nytt sykehus. Kristiansunds fordel er at færre vil få lang reisevei til nytt sykehus, at offshorenæringen er betydningsfull i området og at det tilsier et nært sykehus i tilfelle store ulykker på kysten.

Styrets medlemmer blir oppfordret til å stemme ut fra faglige kriterier, ikke geografiske. I lokaliseringskamper er det lett å stemme med følelsene mer enn med fornuften. I styret kommer fire av medlemmene fra Sunnmøre, der mange støtter Kristiansund fordi de ser et SNR i Molde som en konkurrent til sykehuset i Ålesund. Avstanden mellom de to byene er liten. To kommer fra Nordmøre, ett medlem fra Romsdal. Hvis geografisk tilhørighet blir utslagsgivende, velger dette styret Kristiansund. Men styret i Helse Midt-Norge kan komme til å velge Molde i morgen. I overimorgen kan helseministeren gjøre det samme.

Da blir det enda mer bråk i Kristiansund.