Det aller mest av godsakene inneholdt de ingrediensene som er oppgitt på emballasjen.

– Vi har ingen planer om å gå Mattilsynet i næringen, men det er artig å vise hvordan et verktøy fra naturforskningen kan være nyttig på flere områder, sier førsteamanuensis Torbjørn Ekrem ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Les Adresseavisens store juleøltest her

Det eneste analyseresultatet som ikke stemte med innholdsfortegnelsen, var juleansjosen som var laget av brisling.

– Brisling er ofte omtalt som ansjos i handelen, og er den viktigste ingrediensen i dette produktet. Det mest korrekte ville være å bruke «julebrisling» selv om dette produktnavnet kanskje ikke har samme salgsappell som «juleansjos», sier Ekrem.

Ikke svin på skogen

Til testen ble det kjøpt inn ti tilfeldig utvalgte produkter av julemat fra butikker i Trondheim. I tillegg ble det handlet inn lasagne, lapskaus, kylling, kebab og sprøstekt torsk. Alt ble tatt med til laboratoriet.

Forskerne fant ikke mye å sette fingeren på. Ingrediensene i julepølsa var slik som oppgitt på pakkene, sursilda var laget av sild og medisterkakene var av svin, som beskrevet på emballasjen. Det var heller ikke noe tull med julesylta, soddet, tomtatsilda eller de andre varene.

– Resultatet er som ventet. De fleste produsentene holder seg langt unna juks, likevel kan man aldri være helt trygg og feil kan oppstå. Den europeiske skandalen med hestekjøtt i lasagne ble avdekket med DNA-testing. Skandalen er ikke enestående, sier Ekrem.

DNA-strekkoder

Forskerne brukte DNA-strekkoding for å finne ut hvilke pattedyr- og fiskearter som inngår i maten de kjøpte inn. Til daglig utvikler forskere ved Museet verktøyet blant annet for å artsbestemme insekter. En ørliten prøve er alt som trengs til analysene.

Strekkodene er korte biter av organismens arvestoff, og er karakteristisk for hver art. De biologiske kodene kan fremstilles som en serie streker i ulike farver, sammensetning og rekkefølge. De ligner dermed på strekkodene som leses av i kassen når en vare skal betales i butikken.

– DNA-strekkodene ble sammenholdt med den internasjonale strekkodebasen, som omfatter flere hundre tusen planter og dyr. Med referansene i denne basen, var det enkelt å identifisere hvilke arter som inngår i matvarene vi kjøpte inn i Trondheim, sier Ekrem.

Arvestoffer overlever

Verken varmebandling eller bruk av salt eller syre i produktene ser ut til å ha ødelagt denne delen av arvestoffet.

– Det var ingen problem med å finne nok DNA til analysene. Metoden er godt egnet til overvåkning av matsikkerheten, sier Ekrem.

Han er leder for et norsk nettverk for DNA-strekkoding (NorBOL). De 16 institusjonene som deltar skal samle inn 100 000 strekkoder av 20 000 plante- og dyrearter innen 2018. Hittil er strekkodene til mer enn 5000 norske arter lagt inn i den internasjoanale databasen som NorBOL er med på å bygge opp. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og Artsdatabanken.