Når helseminister Bent Høie (H) i dag fatter den endelige beslutningen om hvor nysykehuset skal ligge, begynner den virkelige kampen. Den handler ikke om sted, men om penger. Å reise det nye sykehuset som skal stå ferdig i 2021, blir ikke en sak bare for det stridbare Møre og Romsdal. Alle deler av det regionale helseforetaket i Midt-Norge må være med på den store dugnaden. Det blir en kamp på krona.
Det betyr sparing, innstramming og effektivisering over en lav sko i hele regionen. Styret i Helse Møre og Romsdal har allerede inngått en avtale med styret i Helse Midt-Norge om å effektivisere driften med 1,8 prosent i året frem til det nye sykehuset står klart. Det høres ikke så mye ut, men det utgjør for dette fylket alene mellom 80 og 90 millioner kroner. Også de andre sykehusene i Midt-Norge må fortsette sine slankekurer, men de "slipper" med å effektivisere for 1,12 prosent i året.
Det er slutt på den tiden da det automatisk fulgte penger med et vedtak om å bygge nytt sykehus. Nå må helseforetakene selv betale for hele gildet, med egenkapital og lån. Alt skal dekkes over driftsbudsjettene, derfor må nye sykehus konkurrere om pengene med det øvrige tilbudet til pasientene. Opplegget for det nye sykehuset er at det skal finansieres med 50 prosent egenkapital og en like stor andel lån. I utgangspunktet var kostnadene satt til 4,2 milliarder kroner, men det er et estimat man allerede nå ser er for lite. En kostnad på seks milliarder anses nå som mer realistisk.
Helse Møre og Romsdal har ikke det beste ordet på seg når det gjelder økonomisk styring. Regionen hadde fjor et underskudd på 80 millioner kroner, i år ligger regnskapet til å komme ut med vel 70 millioner kroner i minus. Skal foretaket her klare å gjennomføre sin andel av innsparingene, krever det et annet grep om økonomien enn det som til nå er fremvist. Og det krever at hele sykehussektoren i fylket, sammen med opphissede heiagjenger på begge sider, nå legger ned stridsøksen. De må vise at de ikke bare kan krangle og slåss, men også forsones og samarbeide.
Dette var styreleder Ola Strands alvorlige formaning til kamphanene sørpå etter at styret i Helse Midt hadde gjort sitt historiske vedtak. Mens den rådgivende anbefalingen fra Helse Møre og Romsdal gikk i favør av Molde med en knapp stemme, var det regionale styret adskillig klarere i sin avgjørelse. Det ble åtte stemmer for tomta på Opdøl ved Molde, mot to stemmer for Storbakken ved Kristiansund.
Etter 2021 vil Møre og Romsdal ha tre sykehus, hvis alt går bra: Molde, Ålesund og Volda. Man ser for seg store økonomiske gevinster ved at Ålesund og Molde i større grad enn nå samarbeider, og at de får en felles ledelse. Mens Ålesund skal bestå være det mest differeniserte sykehuset i fylket, nevnes ikke lokalsykehuset i Volda i debatten. Ingen vil svare på hvor lenge fylket har råd til å drive tre sykehus.
Når noen nå føler sorg og tap etter kampens hete, er det viktig å huske at denne kampen har flere hundre tusen vinnere: Pasientene i hele fylket.