Til nå har Jan Åge vært alene i jula. 4. juledag kommer de tre døtrene hjem til ham.
Jan Åge Glimstad feiret julaften sammen med foreldrene og søsterens familie. Han har tre jenter med to mødre, og først i 4. juledag kommer alle tre jentene til ham for å ha resten av julefeiringen der.
Bytter alltid 4. juledag
Slik er det annethvert år. De andre årene er jentene hos ham i jula, og hos mødrene fra 4. juledag og til over nyttårsaften.
I Norge er det 275 000 barn under 18 år uten foreldre som bor sammen. Svært mange av disse bytter foreldre, familier og levemåte akkurat denne helga. Barn som har feiret julaften med mor, kommer nå til far for å være der over nyttårsaften, eller omvendt.
– Perioden fra julaften til nyttårsaften er nok den aller vanskeligste tida å være skilt. Den er så pakket med innhold og følelser, sier familieterapeut Sverre Jor på Familievernkontoret i Sør-Trøndelag. Han bekrefter at det er veldig mange barn som bytter denne helga.
Les også: Gateprest for fellesskap
Samlivsbrudd er sårt for hele storfamilien
– Samlivsbrudd er sårt for mange, også for besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn. For min familie har det vært sårt at jeg kommer alene annenhver jul og at det er noen som mangler. Samtidig har det vært viktig for familien min å legge til rette for at vi får møtes alle sammen minst en gang i jula, sier Jan Åge. I år regner han med at det blir nyttårsfeiring sammen med søsteren og hennes familie.
– Det samme savnet kjenner sikkert også den andre familien på.
Tøft da de var små
Eirin er den eldste datteren til Jan Åge. Hun er snart 17 år og var to år da foreldrene skilte lag. På spørsmål fra faren svarer hun at hun ikke har tenkt så mye over det, men skulle egentlig ønsket at alle, hele familien hennes, var sammen i jula. Helle er nummer to. Hun er nesten 15 år, og var baby da foreldrene flyttet fra hverandre. Hun svarer at hun syns hun har hatt verdens beste jul hvert år. Frida er åtte år og yngst.
Les også Ukeadressa: Når jula deles i to
Jan Åge mener deres ordning for julefeiring fungerer bra og at ungene har slått seg til ro med det, og innretter seg etter at det er slik det er.
– Når det er sagt, må jeg si at det var tøft å være uten dem da de var små, sier Jan Åge.
Viktig at hele storfamilien møtes
Også for familien hans var det vanskeligere da døtrene var mindre. Han har i forbindelse med dette intervjuet spurt foreldrene og søsteren sin hva de tenker om at døtrene er hos ham bare annenhver jul. De svarer at de er glade for at det har vært forutsigbart og at ordningen har vært konsekvent.
– Hele familien min syns det er en viktig tradisjon at vi møtes alle sammen i jula. Men de svarer når jeg spør, at det har vært et savn når jentene mine ikke er sammen med oss i jula. Det er noen som mangler.
Les også i Ukeadressa om å ha en far: Alle sønner har en far. Noen så til de grader. Andre bare nesten.
Lydhør for barnas ønsker
Sverre Jor og kollega Lillian Husby på familievernkontoret mener det er aller viktigst at skilte foreldre er lydhøre for hva barna ønsker.
– Det er lurt av foreldre å være rause slik at barna får være med i faste juleselskaper i den andre storfamilien, sier Lillian Husby. Hun mener det er viktig at barna får være sammen med storfamiliene på begge sider i jula.
Nye partnere gjør det komplisert
– Nye partnere kompliserer bildet. Det er nok lettere for far å komme hjem til mor på julaften hvis mor ikke har en ny mann der. Enda mer komplisert blir det dersom den nye partneren har egne barn, sier Lillian Husby. Da er det så mange kabaler og hensyn å ta, og de voksne ønsker kanskje også barnefri en del av jula for bare å være kjærester. Det er nok veldig vanlig at alle barna er samlet. Familieterapeutene advarer mot at fars barn alltid skal være sammen med barna til stemor.
– Barna har jo ikke valgt disse søsknene. sier Sverre Jor. – Det er en konsekvens av valg foreldrene har gjort.
– Det er ikke sikkert at de liker hverandre en gang, skyter Lillian Husby inn. Begge tror det er viktig, ikke minst i jula, å opprettholde noen tradisjoner bare med egne barn uten at halvsøsken eller stesøsken er med.
Les også: Til: En som gruer seg til jul Fra: En som har gruet seg til jul
Får ikke faste juletradisjoner
– Jula handler jo mye om tradisjoner, og for mange av oss er det jo slik at det skal være en bestemt type mat, og vi skal i kirken da og vi skal se «Tre nøtter for Askepott», men for mange av disse barna gjelder ikke slike regler. Den nye familiesituasjonen krever at barna er mer fleksible, men slik må det kanskje være. sier Sverre Jor.
– Barn blir tvunget til å tilpasse seg.
Jan Åge gruer for at det ikke skal bli bra nok
Når døtrene kommer til jan Åge 4. juledag, er julefeiringen unnagjort. Pakkene ble sendt med jentene til mødrene og åpnet julaften. Nå håper Jan Åge på rolige dager med døtrene med felles frokost og middag hver dag.
– Vi skal være sammen og kose oss, kanskje dra gå turer og se filmer.
Han forteller at han har gruet seg til hver eneste jul, både når han skal være alene og sammen med døtrene.
–Jeg har selvsagt gledet meg til at ungene skal komme, men har likevel gruet meg for om jeg får til å tilfredsstille forventningene, om det blir bra nok. Det er så mye med jul, og det har vært veldig fint å ha en familie som stiller opp. Jeg har ikke sett meg i stand til å gjennomføre julaften alene. Det er så mye som skal klaffe. Det handler om stor nok plass, og pynting og ordning og dekking av bord.
