Ostene fra Tingvollost har de siste årene vunnet nærmere 40 nasjonale og internasjonale priser. Forrige uke vant blåmuggosten «Kraftkar» prisen Årets meieriprodukt i finalen av Det Norske Måltid i Stavanger.
– Det er veldig moro. Og dette er egentlig den eneste prisen vi manglet. Vi kom på andreplass i 2008 da utdelingen startet, og siden har kriteriene endret seg. Det som er gøy er at det er veldig kompetent jury, det er folk som virkelig kan det de holder på med selv, sier Smith-Meyer, som også syntes det var hyggelig å treffe gode ysterikolleger.
– Det er et lite miljø i Norge og vi kjenner hverandre godt. Vi håper også det kommer flere inn i bransjen, det er viktig for mangfoldet og for at kundene skal ha flere alternativer å velge i, sier han.
I juryen satt blant annet kokk og juryleder Bent Stiansen og tv-kokk Wenche Andersen. Arrangørene mener selv dette nå er landets viktigste matpris.
Startet som hobbyprosjekt
I fjor ystet Tingvollost 21 tonn ost, med 211 000 liter melk fra egen gård. I tillegg leverte de 400 000 liter melk til Jarlsberg-produksjon på Tines anlegg i Elnesvågen i Fræna kommune.
– Vi leverer kun «ostemelk», og det er fint å være en del av produksjonen til en annen anerkjent norsk ost, fastslår han.
Smith-Meyer er fra Sandnes og er utdannet journalist, med bakgrunn fra blant annet Trønder-Avisa. Men yrkesveien endret seg da han møtte odelsjenta Kristin Waagen fra Torjulvågen i Tingvoll. Sammen med hennes foreldre startet de osteproduksjon hjemme på kjøkkenbenken på Saghaug gård i 2003.
– Det var et hobbyprosjekt som eskalerte, det var aldri meningen eller planen at det skulle bli sånn.
Spent på mathallen
Familiebedriften skjønte virkelig at de hadde truffet med kjøkkenbenkideene i 2011. Da vant de NM, Nordisk og tok dessuten førsteprisen i World Cheese Awards 2011 i England, i konkurranse med blåmuggost-giganter som Stilton og Roquefort.
– Vi har jobbet mye med salg og markedsføring, og prisene er til veldig god hjelp der. De fleste lokalmatprodusenter er flinke til å produsere, men ikke til å få det ut til folket. Der har vi hele tiden hatt en styrke, sier Smith-Meyer.
– Vi kan ikke lage den billigste maten i landet vårt, men vi kan slå mange på kvalitet. For vi har ren natur og gode grunnforhold her. Sjømaten er kjent for å være verdens beste, og det står ikke dårligere til på landjorda.
Smith-Meyer mener Midt-Norge har svært mange gode lokalmatprodusenter. Samtidig synes han det er litt rart at det er billigkjedene Rema 1000 og Bunnpris som dominerer dagligvarebransjen i Trondheim.
– Jeg er veldig spent på mathallen som kommer. Hvis det ikke fungerer i Trondheim, vil det ikke fungere noen steder, mener han.
Lange ventelister
I fjor omsatte Tingvollost for 6,3 millioner kroner, mens gården omsatte for 13 millioner. Til sammen er de 13 årsverk i arbeid. Ventelistene på ostene er lange. «Kraftkar» skal for eksempel modnes i seks til tolv måneder. Da er det ikke mulig å bare produsere litt ekstra når pågangen er stor. Og det er ingen maskiner involvert i produksjonen. Men ostemakerne i Torjulvågen har ingen umiddelbare planer om å utvide produksjonen.
– Vi vil ikke springe fra kvaliteten. Vi vil heller lage enda bedre ost, fremfor å ekspandere. Vår tanke er at vi kanskje like godt kan begynne med noe helt nytt, sier Smith-Meyer som leker med tanken om bioenergiproduksjon på gården.
– Kretsløpstankegangen og det å kunne være selvforsynt med energi virker spennende.
Lokalbefolkningen står bak
– Hvordan har det vært å flytte fra byliv på sørvestlandet til ei bygd på Nordmøre?
– Jeg har flyttet noen ganger i mitt liv, og det er alltid folkene det kommer an på om jeg trives. Dessuten jobber vi så mye at jeg ikke har tid til å savne noe, sier 37-åringen, som legger til at de med årene har blitt flinkere til å ta ut noen fridager her og der.
Grenda Torjulvågen har rundt 100 fastboende, men bygdefolkets smaksløker er velutviklede.
– Det er ingen vi selger så mye ost til som folk i Tingvoll. Helt fra starten av har vi fått utrolig god støtte fra lokalbefolkningen. Vi begynte å selge på lokale markeder i 2004, og det var sikkert ikke alt som var like bra den gangen. Men folk var veldig flinke på å fokusere på det som tross alt var bra, sier han, og legger til at gårdsbutikken står for rundt 10 prosent av omsetningen til firmaet.
– Steinhardt arbeid
På gården bor de fire generasjoner sammen. Sammen med samboeren har Smith-Meyer to barn på tre og seks år. Kristins foreldre er fortsatt aktive, og det er også oldeforeldrene på gården.
– Jeg er vant med byliv og det var helt nytt for meg å leve sammen flere generasjoner som vi gjør her. Men det er veldig fint. Og vi har hele veien hatt mye arbeidskapital. Det har vært steinhardt arbeid, men vi har flere hender å fordele det på. Jeg synes synd på nisjebedrifter med kun mann og kone i arbeidsstokken, det må være knallhardt. Her har vi folk nok til at alle kan ha en dårlig dag innimellom, sier han.
Også andre midtnorske matprodusenter gjorde det sterkt i konkurransen Det Norske Måltid. Vinner av årets bearbeidede kjøttprodukt ble DalPro Gårdsmat på Hitra, med sitt fenalår. Jakob og Johan Dybvik fra Fiskarstrand på Sunnmøre vant prisen «Årets godbit» for sin klippfisk.
