– Vi fikk bekymringsmeldinger over lang tid fra flere hold i miljøet rundt Helse Midt om ledelsen av foretaket, og dette ble formidlet videre til styreleder Holte. Da ingenting skjedde måtte vi foreta oss noe, sier helseminister Bent Høie (H) i dette intervjuet. 16. februar må han - og en rekke helsetopper - svare på spørsmålene fra kontrollkomiteen på Stortinget angående den betente sykehusstriden i Møre og Romsdal.
Det heftigste jeg har vært med på:
Formidlet bekymring
Etter spørsmål fra Adresseavisen gir departementet følgende redegjørelse for kontakten mellom Helsedepartementet og tidligere styreleder Marthe Styve Holte - forut for de dramatiske avgangene til styreleder Styve Holte og adm.dir Trond Michael Andersen i Helse Midt i oktober i fjor:
De første signalene fra tillitsvalgte om ledelsen av Helse Midt-Norge fikk statsråd Høie kort tid etter at han tiltrådte som helse- og omsorgsminister, senhøsten 2013. Første gang dette var tema i samtale mellom Høie og styreleder Styve Holte var i mars 2014. Deretter tok departementet på forsommeren kontakt med styrelederen for å videreformidle en bekymringsmelding som var mottatt i departementet. Enda en gang tok departementet kontakt med styrelederen, nå på ettersommeren, igjen for å uttrykke sin bekymring, før brevet fra ASUS (Akademikernes samarbeidsutvalg, som inkluderer Legeforeningen, red.anm) kom i oktober.
Spørsmålene kontrollkomiteen i februar vil ha svar på, er om Høie handlet utenfor loven da adm dir Trond Michael Andersen gikk og styreleder Marthe Styve Holte kastet kortene. Det har også blitt stilt spørsmål ved helseministerens kontakt med styreleder Stein Kinserdal Helse Møre og Romsdal, som skal ha oppfattet at Høie nikket og var enig da han selv sa han helte i retning Molde. Kinserdal sendte etterpå en mail til direktør Astrid Eidsvik om at helseministeren helte i retning Molde, og kort tid etterpå trakk Eidsvik (som selv ønsket å innstille på Kristiansund) seg.
Les også: Støttet Molde, fikk trusler
Overfor Adresseavisen understreker Høie at det kun er i foretaksmøter at han kan instruere helseforetakene. Signaler fra helseministeren i andre sammenhenger, er ikke bindende for foretakene.
– Så i stedet for å nikke høflig til Kinserdal, kunne du sagt rett ut at du vil ha Molde, om du hadde ønsket det?
– Selvfølgelig kunne jeg det. Men det kan diskuteres om det ville vært klokt i en situasjon der en innstilling i det lokale foretaket skulle gjøres kort tid etterpå.
– Var beskjeden til styreleder Marthe Styve Holte om å avskjedige adm.dir Andersen en instruks?
– Det var ingen instruks. Jeg ga henne en frist for å starte en prosess for å finne en løsning med Andersen.
– Men styrelederen fikk en kort frist. Hvorfor hastet det slik?
– Det som hastet var å starte en prosess. Det har vært skapt et inntrykk av at vi har fått ett brev, og dermed ble beslutningen tatt. Dette var et ledd i en lang prosess.
Les også: Mener Høie forhastet seg
– Når startet prosessen?
– Vi hadde fått bekymringer om ledelsen i Helse Midt i ganske lang tid. Bekymringen kom fra miljøet rundt det regionale helseforetaket. De hadde tatt det opp med styreleder, og departementet tok det også opp med styreleder, flere ganger. Da det ikke skjedde noen endring måtte vi formidle alvoret og være klar på at noe måtte skje. Det var bakgrunnen for at vi snakket med Styve Holte etter at vi fikk varslingsbrevet. Hun er en erfaren styreleder, men vi var uenige om alvoret i situasjonen. Enten måtte hun gjøre noe, eller så måtte jeg via foretaksmøte endre styresammensetningen i Helse Midt-Norge.
– Har Legeforeningen for stor makt når de kan sende et brev til stastråden, og dermed blir en direktør avsatt?
– Avisinnlegget fra tillitsvalgte som stod på trykk i Adressa i forrige uke, viser at det ikke stemmer. Noen har forsøkt å fremstille det som om Legeforeningen dikterer dette. Slik er det ikke, men fagforeningene har en viktig rolle i å gi beskjed om slike forhold, sier Høie, som understreker at ikke enhver henvendelse fra fagforeninger fører til denne typen resultater.
Les også: Alvorlig svikt i saksbehandlingen
– Adresseavisen kjenner til at du ble advart mot å skifte ut så sentrale personer på en kritisk fase i sykehusprosessen. Hvorfor tok du likevel sjansen på dette?
–Det var også en risiko å gå inn i slike vanskelige prosesser uten en ledelse som fungerte. Vi vurderte situasjonen så alvorlig at vi måtte få på plass en løsning med en velfungerende ledelse av helseregionen før sluttfasen av en krevende prosess.
– Resultatet ble at to sentrale aktører sluttet brått midt i en politisk betent prosess. Kunne du håndtert dette bedre?
– Jeg hadde ingen ønsker om at styreleder Styve Holte skulle trekke seg. Men styrene må gjøre det som er styrenes viktigste oppgave: Nemlig å sikre at foretaket har en velfungerende ledelse.
– Tror du prosessen ville blitt like turbulent uten disse avgangene?
– Endringen i Helse Midt har ingen ting med prosessen i Nordmøre og Romsdal å gjøre. Det har vært mange påstander rundt dette, mange konspirasjonsteorier uten rot i virkeligheten. De blir ikke sannere av den grunn.
Les også: Høie ville ha Molde
– Andersen kan vise til at Helse Midt under hans ledelse har gjort det svært bra?
– Ja. Men jeg har ikke tenkt å gå inn i noen detaljert beskrivelse av utfordringene knyttet til ledelsen.
Les også: Krever at sparkede sjefer fritas for taushetsplikten
– Trekker du lærdom fra den konkrete ansettelsen?
– Det vil jeg ikke si. Andersen har tidligere vist at han er en god leder, han hadde gode erfaringer å vise til. Men å være leder i et regionalt helseforetak er en av Norges største lederoppgaver. Det er nesten ingen private bedrifter i Midt-Norge som er like store. Du trenger ikke være en dårlig leder selv om du ikke lykkes i en slik lederoppgave. Du kan være en veldig god leder for det, understerker Høie og presiserer at det ikke er statsråden, men styret, som ansetter adm.dir.
Tidligere styreleder i Helse Midt, Marthe Styve Holte, sier at hun avventer høringen før hun kommenterer.
