10000 sebrafisk er i ferd med å flytte inn i Kavli-instituttet.
Emre Yaksi holder på å flytte laboratoriet sitt fra Belgia til Trondheim.
– Jeg kjente godt til forskningen til Moser-paret da jeg tok kontakt - før Nobelprisen. I februar i fjor besøkte jeg instituttet og traff bare glade folk. Hierarki er det lite av her. Selvfølglig er forskningen viktigst, men miljøet teller også mye når du skal bosette deg på lang sikt. Kanskje for resten av livet, sier 36-åringen, som har tatt med seg en gruppe på ni fra laboratoriet i Belgia - inkludert kona Nathalie Jurisch Yaksi.
Ski på kontoret
Ektepar ser ut til å være en god kombinasjon på Moser-instituttet. Integreringen er godt i gang, Yaksi har fiskestang på kontoret, mens hans sveitsiske kone har et par nyinnkjøpte langrennsski parkert ved pc-en. Staben av ingeniører, fysikere og biologer i forskningsgruppen er svært internasjonal. Selv er har tyrkisk, mens de andre kommer fra Sveits, Polen, Sverige, Italia, Spania, Frankrike og India.
– Vårt laboratorium kan tilføre nevrovitenskapsmiljøet ved NTNU større bredde og variasjon. Vi jobber ganske selvstendig, men vil naturligvis samarbeide med de andre gruppene på instituttet, sier Yaksi.
– Hvorfor fisk?
– Det er billig, systemene er små og vi kan fritt bruke genetiske verktøy og få resultater hurtig. Etisk er det enklere enn med høyerestående dyr.
Mye å lære av fisk
– Hva kan hjernen på en bitteliten fisk lære oss om den menneskelige hjerne?
– Ganske mye. Fisken svømmer rundt og må ta valg hvordan den skal finne mat, holde seg vekk fra farer og skaffe seg en partner. Mye grunnleggende er felles, men fiskehjernen er naturligvis enklere å studere. Sebrafiskhjernen består av 10000-20000 nerveceller, menneskehjernen av nærmere 100 milliarder.
Nei, sebrafisken skal ikke svømme rundt med ledninger på hodet som Mosers rotter og mus. Fisken er gjennomsiktig og med spesielle lasermikroskop kan man se inn i hjernen og studere enkeltceller, tusenvis på samme tid. For å få til det må fiskens hode holdes på plass i en gel, mens halen slår fritt fra side til side. Manipulering av omgivelsene får fisken til å tro at den beveger seg. Forskerne kan se hvordan hjernen reagerer på ulike stimuli.
Mens moserne jobber med hjernesentrene hippocampus og entorhinal cortex, ser Yaksi på andre deler av hjernen. Et tema hans gruppe studerer er samspillet mellom sanseapparatet og hjernen. Lukten av mat trigger en sulten fisk, mens lukten ignoreres hvis den er mett - til tross for at det er de samme cellene som er i aktivitet. Yaksi er på jakt etter hjernens «telefonsentraler», de som slår av eller på forbindelsene i hjernen.
Hjernesykdommer
Forskningsgruppen hans jobber også med tema knyttet til nevrologiske sykdommer.
– Vi kan plante gener som disponerer for spesielle sykdommer i fisken etter at den er klekket. Vi kan studere hvordan hjernen utvikler seg og se hvordan sykdommen arter seg i hjernen. For eksempel har vi funnet en gruppe celler som alltid er aktive i forkant av et epilepsianfall. Kanskje kan man lære å slå av disse cellene og hindre et anfall, undres Emre Yaksi.
Mer kunnskap om disse mekanismene kan bidra til bedre forståelse også av menneskehjernen, mener han. Forskeren ser for seg et samarbeid med biobanken til Hunt og andre for å forske på nevrologiske sykdommer.
