Det er 70 år siden russiske soldater rykket inn i Auschwitz og befridde Julius Paltiel og 27 andre norske jøder.
– I mars er det syv år siden Julius Paltiels klare stemme stilnet, men i dag på den internasjonale holocaustdagen skal vi åpne plassen som bærer hans navn her i trønderhovedstaden, sa politisk redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle i åpningstalen.
En daglig påminning
Stanghelle var god venn med Julius Paltiels og i talen la han vekt på hvor viktig det er at plassen blir en daglig påminning for vårt ansvar i en tid der hatkreftene igjen er i ferd med å utfordre oss.
– Målet må være at denne plassen hjelper oss til å se at det gamle antisemantiske spøkelse igjen rører på seg på vårt kjære mørbankede kontinent. At plassen gir oss en påminning slik at vi ikke lukker øynenen når synagoger igjen blir angrepet, når butikker i Paris blir terrormål og når jødiske institusjoner lever utrygt, sa redaktøren foran forsamlingen.
Ikke bare et minnested
Parken med den ferdigstilte kunstinstallasjonen ligger på Kalvskinnet der Elvegata og Erling Skakkes gate møtes. Ordfører i Trondheim, Rita Ottervik, var selvfølgelig til stede på markeringen.
– Kunstkomiteen ønsker at dette ikke bare skal være et minnested, men et sted som aktivt blir brukt. De ønsker at den skal utformes på en slik måte at det bidrar til å skape refleksjon og gi et samtalerom rundt menneskerettigheter, historier og ikke minst vår egen samtid, sa Ottervik.
Karl Evang fra Foreningen av tolvte januar holdt en appell hvor han snakket om menneskerettighetene og hvor viktig det er at vi tar vare på alle mennesker i landet vårt.
- En ære å bli spurt
Stanghelle som hadde den offisielle åpningstalen syntes det var en ære å få være med og åpne plassen.
– Jeg hadde kontakt med Julius gjennom mange år, og hadde veldig stor respekt for ham. Jeg ble veldig overrasket og beæret da jeg ble spurt om å åpne denne plassen, sier den anerkjente journalisten.
– Hva tror du hovedpersonen selv ville tenkt om dette minnestedet?
– Jeg er ikke så sikker på at Paltiel var så opptatt av å bli gjort stas på. Men jeg tror han var ekstremt opptatt av at hans historie og det den representerte ikke skulle gå i glemmeboken. Og her har han fått et gatefast bevis på en del av sin historie. Det tror jeg hadde vært viktig for ham, sier redaktøren.
En lyttende person
Stanghelle husker sin venn som en person med en lavmelt autoritet.
– Han var en lyttende person med et budskap. Han var også en person med ubegripelig stor tålmodighet ovenfor stadig nye generasjoner som han møtte i den klare hensikt av at hans historie måtte videreføres. Det mener jeg er viktigere enn noen gang. Vi ser så mange tendenser til et nytt og blomstrende jødehat i Europa, sier han.
Viktig for Trondheim
– For det første vil dette føre til at Julius Paltiels historie blir husket mye tydeligere fordi det vil være en del av det offentlige rom. Det andre er at utformingen av plassen og koblingen mot det jødiske museet gjør at vi kan løfte hans ideer og tanker inn i vår tid, sier ordføreren.
– Det er fantastisk at så mange har møtt opp på en iskald dag. Vi bruker vanligvis å åpne steder og parker på sommerstid, men dette viser hvor viktig Paltiels arv er, og at vi som enkeltmennesker føler oss utfordret av nazistiske tanker og strømninger som går gjennom Europa, sier Ottervik.
I tillegg til talene improviserte Tone Åse Olav H. Haugens dikt «Det er den draumen», og Ila skoles barnekor sang Eriks Byes «Vår beste dag».