NTNU-professor Aksel Tjora tar universitetet og studentene til sentrum.

– Folk som går forbi på fortauet ser opp på navnet over utstillingsvinduene og stusser. Noen kommer innom, forteller «klinikksjef» Tjora.

De som betjener klinikken er studenter på bachelor- og masternivå og stipendiater som holder på med doktoravhandlingen sin.

– Hovedpoenget er å lage entreprenørskap ut av samfunnsvitenskapene. Gjennom å komme ned fra Dragvoll og til byen, vil vi gjøre sosiologien mer utadvendt. Sosiologi handler om mennesker og vi ønsker å vise at vi har mye å bidra med, sier Aksel Tjora.

– Men hvorfor poliklinikk?

– I helsevesenet er poliklinisk behandling utadrettet, akkurat som vi ønsker å være.

Les også: Jakten på byens hjerte

Økt etterspørsel

Klinikken er åpen for bedrifter, offentlige etater og ulike organisasjoner som ønsker å finne ut noe ved hjelp av samfunnsvitenskapelige metoder. Tendensen er at flere og flere aktører ønsker grundig kunnskap for å ta gode beslutninger.

For tiden bruker 20-30 studenter og stipendiater klinikken til prosjekter knyttet til byen. Tjora tror stedet er det eneste av sitt slag i Norge.

– Integrering av universitetet i byen finnes mange steder utenlands, med Cambridge og Oxford som klassiske eksempler. Trondheim er en stor studentby, men når du går rundt i sentrum er det ingenting som vitner om det. Selv NTNUs omfattende campusplaner holder fast på den gammeldagse tanken om å samle universitetet i en diger klump rundt Gløshaugen. I kommunen tenker planleggerne mer i retning av å få universitetet og byen til å møtes, sier Tjora.

Les også: Prosjektene som endrer Trondheim

SM i sentrum

Mastergradsstudent Thomas Ueland Torp er ved klinikken for å jobbe med en oppgave litt utenom det vanlige. Han studerer hvordan sadomasochister forholder seg til folk som ikke er SM'ere. Graden av hemmeligholdelse om sine seksuelle preferanser, for eksempel.

– Jeg synes konseptet med sosiologiklinikk i byen er kult. Det er gøy å gjøre noe nytt. Her får vi mer relevant erfaring enn å sitte på Dragvoll. Fellesskapet er også bedre. Vi kaster ball og diskuterer, sier Torp.

Lisbeth Elvira Levang har et helt annet emne. Hun kartlegger hvordan Frirom på St. Olavs Hospital fungerer. Rommet som er bygd på taket av kvinne- barn-senteret, er ment for folk med behov for å være alene med sterke følelser i forbindelse med alvorlig sykdom.

– Jeg prøver å finne ut hvordan Frirom virker i forhold til å bearbeide følelser. Hvordan arkitekturen påvirker psyken. Overalt ellers på sykehuset er du i det offentlige rom. Her er et lite privat sted, sier Levang. Masterstudenten er glad i den sosiologiske klinikken. Der møter hun folk med samme interesser, og alle blir kjent med alle. På Dragvoll blir det helst til at hun sitter med den faste gjengen i kantina.

– Veldig motiverende å være i byen. Vi bygger hverandre opp, sier Levang.

Les også: Campus-kontroll kraftig forsinket

Et stunt

Klinikken har ikke faste åpningstider. De som jobber der har egen nøkkel og kan være der når de vil – inkludert i helgene.

Tjora prøver å gjøre klinikken til et mest mulig levende sted, med debatter, møter og presentasjoner av bøker og prosjekter. Trøndersosiologene holder sine treff der, og studentene arrangerer kvelder med sosiologi-quiz.

NTNU betaler ikke en krone til klinikken. Tjora kaller tiltaket et stunt som så langt finansiert av dugnadsinnsats og hans egne private penger.

– Skulle vi ikke lykkes, så har vi i alle fall prøvd, sier «klinikksjefen».

NTNU på bytur: «Klinikksjef» og sosiologiprofessor Aksel Tjora utenfor nyetableringen i Brattørgata, tidligere en frisørsalong. Foto: Mariann Dybdah
Sosiologiprofessor Aksel Tjora. Foto: Mariann Dybdah
Bygdeforsker i byen: Marianne Kaas (t.v.) tar for seg prosjektet bygda 2.0 i sin masteroppgave. Foto: Mariann Dybdah
Øye på sadosex: Thomas Ueland Torp kartlegger hvordan sadomasochister forholder seg til folk som ikke er SM'ere. Foto: Mariann Dybdah
Romstudent: Lisbeth Elvira Levang studerer hvordan Frirom på St. Olavs Hospital virker på folks psyke. Foto: Mariann Dybdah