Stoffet glasopor består blant annet av resirkulerte flasker og annet glass som er finmalt til pulver.

I forrige uke startet arbeidet med å legge 1600 kubikkmeter med glasopor i Sentervegens forlengelse på Vestre Rosten i Trondheim. Det er svært dårlig grunn i området, og geoteknikere har varslet om jordrasfare.

- For å hindre ras og utglidning, brukes lette fyllmasser i veifyllinga i stedet for pukk. Det gir mindre trykk på grunnen, sier Svein Sæterbø, byggeleder i Statens vegvesen.

Les også: Flere norske bruer kan kollapse ved jordras

- Glasopor er ekstremt lett. Én kubikkmeter veier bare 180 kilo, og kan derfor ikke sammenlignes med pukk eller grus, sier Rune Skarstad, regionsjef i Norsk glassgjenvinning (bildet).

Baker «glasoporkake»

Heller ikke prisene kan sammenlignes. Glasopor koster 540 kroner per kubikkmeter uten moms. For pukk og grus er vanlig pris cirka 100 kroner per kubikk. Så langt blir glasopor bare brukt i store byggeprosjekter.

- Vi er blitt kontaktet av privatpersoner, som hovedsakelig vil bruke glasopor fordi det er miljøvennlig. Foreløpig har vi ikke et system som håndterer private kunder. Kanskje kommer det med tiden. Men glasopor vil uansett aldri erstatte pukk og grus, sier Skarstad.

Les på PLUSS: Reneste lufta på 20 år i Trondheim

Glasopor består av glasstøv og luft. Før massen skal i ovnen, tilsettes en liten mengde silisiumkarbin i glasstøvet.

- Silisiumkarbid fungerer som gjær i en kakedeig. Nå vi tar deigen ut av ovnen, har massen blitt til ei luftig kake, forklarer Skarstad.

Fylling og isolering

Bruken av glasopor i vei og bygg begynte på 90-tallet, men det var ikke før for fire år siden at volumet ble av betydning i Norge. 240 000 kubikkmeter glasopor gikk med i ulike prosjekter landet over i fjor. Det aller meste går til veiprosjekter tilsvarende Sentervegens forlengelse på Vestre Rosten. Andre bruksområder er isolering i vegger i høye bygg og gulvisolasjon. Strindheimtunnelen og Bromstadveiens forlengelse er eksempler på prosjekter i Trondheim hvor glasopor er blitt brukt som frostisolering eller fyllingsmasse.

- Det er veldig spesielt å jobbe med denne massen, sier maskinfører fra BL entreprenør, Svein-Erik Sandvik.

Han og gravemaskinen er i ferd med å jevne glasoporhaugene på Vestre Rosten med jorda. Fra avstand ser det ut som Sandvik arbeider med gråstein.

- Mange får seg en overraskelse når de går bort for å kjenne på «steinene», sier Skarstad.

Disiplinerte nordmenn

Norsk glassgjenvinning har fabrikk i Skjåk og i Fredrikstad. Glasoporen fraktes ut i landet med båt eller tungtransport. Takket være dyktige nordmenn, kan det meste av glasoporen som brukes i Norge også lages i Norge. 90 prosent av alt glass blir resirkulert av forbrukerne. Halvparten blir til glasopor. I fjor måtte bare 30 000 kubikkmeter glasopor importeres.

- Nordmenn er jevnt over fornuftige og disiplinerte. Over flere år har vi vært svært flinke til å resirkulere glass og metall, sier Skarstad.

Les kronikken: Bærekraftig samfunnsutvikling - er det mulig?

Les på PLUSS: Slik skal det bli enklere å sortere søppel på Heggstadmoen

Statens vegvesen står bak Sentervegens forlengelse, som skal binde sammen det nye krysset under E6 ved City Syd med John Aaes veg. Veien åpnes for trafikk i høst. Neste steg i prosjektet er å dekke glasoporen med et relativt tynt lag pukk eller grus, før asfalt legges.