Det forteller den oppbrakte moren når Adresseavisen møter den afghanske familien i deres leilighet i Trondheim.

Atefa Rezaie og hennes tre mindreårige barn kom til Norge i 2012. Da hadde allerede hennes eldste sønn (21) opphold i Norge. Moren og de tre yngste barna har ikke lenger gyldig opphold, og skal sendes ut av landet.

Tre ganger på kort tid har politiet oppsøkt familien midt på natten, forteller de. Natt til mandag 15. desember i fjor skal politiet ha slått hull på ytterdøren deres.

– Jeg ligger og sover. Plutselig står det flere politifolk på rommet mitt. De har politiskjold. Hva har jeg gjort, jeg forstår ingenting, sier datteren på 15 år.

- Fratatt mobiler

Familien beskriver at flere politifolk tok seg inn i leiligheten, og at de fikk beskjed om å pakke fordi de skulle sendes til Oslo. De ble fratatt sine mobiltelefoner, og beskriver situasjonen som kaotisk. Moren besvimte. Familiens to eldste sønner på 17 og 21 år forteller at de ble påsatt håndjern. Datteren (15) og sønnen (17) ble kjørt til flyplassen i hver sin bil. Også yngstebroren (12) ble etter hvert kjørt til politistasjonen.

– Jeg var alene og livredd, jeg trodde jeg skulle bli sendt til Oslo alene. Jeg sa at jeg vil se mamma, sier jenta.

På flyplassen kommer kontrabeskjeden. Mor er innlagt på sykehuset. Utsendelsen avbrytes.

– Vi ble kjørt til politihuset i Trondheim. Der ble broren min og jeg holdt i et rom med kun en madrass på gulvet og glatte vegger.

Hun forteller at døren sto åpen, og at det sto politi utenfor.

– Vi var der i mange timer. Også broren min på 12 år var der. Han ble holdt på et annet rom. Vi ble sluppet fri i nitiden på morgenen, og da fikk jeg tilbake mobilen min. Da kunne jeg endelig ringe til en venninne og fortelle hva som hadde skjedd, sier hun.

Broren sier han ble påsatt håndjern den natten.

– De ble ikke fjernet før jeg kom på glattcelle flere timer etterpå, sier broren (17).

Mistet oppholdstillatelsen

Atefa Rezaie og hennes tre mindreårige barn kom til Norge og fikk oppholdstillatelse i 2012, hovedsakelig fordi hun var enslig forsørger og at de ikke visste hvor far befant seg. Rezaie forteller at hun og mannen mistet kontakten under flukten fra Iran, der de bodde som flyktninger i mange år. Senere samme år dukket imidlertid far opp, og familien fikk igjen kontakt. Han søkte om beskyttelse, men fikk avslag på asylsøknaden. Da fikk også mor varsel om at oppholdstillatelsen ville bli trukket tilbake, da hun ikke lenger var å anse som enslig forsørger. Det endelige vedtaket kom i fjor høst.

– Vi var alle samlet i leiligheten da jeg leste opp avslagsbrevet fra myndighetene. Der sto det at far ikke har fått oppholdstillatelse, og at mamma og mine tre søsken også har mistet sin, sier den eldste sønnen.

Dagen etter at de fikk nyheten, var faren borte.

– Vi har ikke hørt fra ham etter dette, og vet ikke hvor han befinner seg, sier den eldste sønnen.

– Jeg husker at han sa at han ikke ville ødelegge for oss. Han var syk. Det er tragisk og veldig trist, sier søsteren.

Politibesøk igjen

En måned etter at politiet var på døren første gang, kom de tilbake. Denne gangen to netter etter hverandre, 16. og 17. januar i år.

– Siden familien ikke var samlet, måtte de avbryte utsendelsen begge gangene, forteller den eldste sønnen.

Familiens advokat Erik Vatne reagerer på måten de er blitt behandlet på. Han har sendt nye opplysninger til utlendingsmyndighetene, i håp om at avslaget blir omgjort.

– Slik situasjonen er i dag har de ikke lovlig opphold i Norge, men så lenge vi har en omgjøringsbegjæring til behandling, kan de ikke sendes ut. For meg virker det som om politiet har gått frem på en helt unødvendig hardhendt måte, sier Vatne.

Familien forteller at de har fått en frykt i seg som de aldri trodd de skulle få i fredelige Norge. Verst er det på nettene i helger, da frykten blir størst.

– Det nærmer seg helg nå, og jeg er livredd, sier den 15 år gamle jenta.

- Respektløs behandling

Domprost i Nidarosdomen, Ragnhild Jepsen dro hjem til asylbarna rett etter løslatelsen, og tok dem med til lege.

– Jeg er veldig opprørt over politiets fremgangsmåte i denne saken, sier domprosten.

– Alle barna som ble forsøkt utsendt er under 18 år. De var utsatt for hardhendt behandling, som bruk av håndjern og harde grep om hendene. De var utsatt for frihetsberøvelse: To av barna satt flere timer på politistasjonen i glattcelle. Og de ble utsatt for respektløs behandling i forhold til religion. Verken mor eller datter fikk ha på seg skautet da de skulle dra, noe som opplevdes som noe av det verste de hadde opplevd denne dagen, skriver Jepsen i en e-post til Adresseavisen.

Hun oppholder seg for tiden i USA.

Hun har hatt jevnlig kontakt med familien, og sier barna er blitt redde og mindre tillitsfulle.

– De har vondt for å sove om natta, og blir redde når de ser politifolk. At dette skjer med styresmaktenes velsignelse er for meg uforståelig.

Logg

Ragnhild Jepsen har i en logg, som Adresseavisen har fått tilgang til, redegjort for opplevelsene til barna 15. desember. Her gjengir domprosten også hva hun selv opplevde da hun hentet dem. Da tok Jepsen med seg barna til sykehuset, slik at de fikk treffe moren. Derfra dro de til legevakten.

I loggen skriver hun: «XX (navn på jenta) klager over vondt i armene. Vi ser at hun har blåmerker på begge armene etter at politiet har holdt henne. Det er tatt bilde av dette. Hun klager over vondt i kroppen – jeg tenker at hun har brukt masse krefter for å gjøre motstand. «YY» (broren) klager også over at han har vondt i beina».

Adresseavisen har sett disse bildene. Videre skriver hun i loggen: «Ved 17-tiden ble jeg oppringt av Barne- og familietjenesten. (...) Etter at jeg har fortalt hva jeg har forstått av dagens hendelser, bekrefter hun at det stemmer at XX og YY var på glattcelle på politihuset.»

Også Jepsens mann, prest Einar Vegge, reagerer på det han kaller en uverdig behandling fra politiets side.

– Politiet har nok hjemmel til å sende ut familien, men de opptrer ufint. Måten de opptrer på skaper en mistillit. De lærer at politiet bruker maktmidler, og føler at de ikke er til å stole på. Det er trist, sier Vegge.

- En nødløsning, sier politiet

Adresseavisen var torsdag i kontakt med Politiets utlendingsenhet (PU), som viste til Sør-Trøndelag politidistrikt. Stasjonssjef Arve Nordtvedt sa i går kveld at han ikke kjente til denne konkrete saken, og ikke hadde mulighet til å sette seg inn i den i går. På generelt grunnlag sier Nordtvedt at han antar at dette har vært et oppdrag politiet har gjennomført for PU.

– Det er de som planlegger når uttransportering skal skje.

– Er det vanlig at dere henter folk om natten?

– Ganske vanlig, dels på grunn av at de skal med tidligflyet og dels fordi en del forsøker å unndra seg uttransportering. Alternativet er å pågripe dem kvelden i forveien og ha dem i arresten til de kan ta morgenflyet dagen etter. Familier med barn setter vi ikke i arresten.

– Her forteller to av barna at de ble satt på glattcelle med døren åpen?

– Det er ikke normalt, men fra tid til annen har vi ingen annen plass å gjøre av dem. Da må døren være åpen, og det sitter politifolk på utsiden. De er ikke alene der.

– Har det skjedd før med asylbarn, eller andre barn?

– Det har nok skjedd før som en nødløsning, også med andre barn, når det ikke er annet alternativ. Det som er helt klart er at de ikke skal låses inn. Om vi snakker om en eller ti ganger de siste årene vet jeg ikke, men jeg vet at det unntaksvis har skjedd, sier Nordtvedt.

Adresseavisen har foreholdt Nordtvedt familiens opplysninger om håndjern, blåmerker og at to av barna ble kjørt til Værnes i hver sin politibil.

– Hva kan du si om det som beskrives her, med tre politibesøk om natta?

– Dette kan jeg ikke uttale meg om før jeg har fått satt meg inn i saken, sier Nordtvedt.

Domprost i Nidarosdomen, Ragnhild Jepsen dro hjem til asylbarna rett etter løslatelsen, og tok dem med til lege. Foto: VEGARD EGGEN