– Min appell til alle unge som lever under kriminelle regimer, er å ta utdanning. Makta er redd kunnskap. Til alle mennesker i demokratiske land med ytringsfrihet: Legg internasjonalt press på stater som Bahrain, sier Aayat Alqormozi, som i torsdag mottok studentenes fredspris.
Aayat Alqormozi og motstandsbevegelsen marsjerer med flagg i gatene og deltar i fredelige forsamlinger for å påpeke undertrykkelse, systematiske menneskerettighetsbrudd, sosial og politisk urettferdighet av den styrende sunnimuslimske eliten og kongefamilien al-Khalifa.
Grovt mishandlet i fengsel
Prisvinneren er en ikkevoldelig rettighetskjemper, poet og engelskstudent i sitt hjemland. Hun satt tre måneder og 16 dager i fengsel for å ha lest opp to dikt under en demonstrasjon på Perleplassen i hovedstaden Manama. Diktene sine poster hun i sosiale medier. Stemmen hennes er både betydningsfull og velkjent i hjemlandet.
– Da jeg satt i fengsel sa min mor at alle i Bahrain kjenner min historie og at folket ønsket å få meg ut derfra. De er stolte av meg. Den dagen jeg kom ut, og hjem til landsbyen, var gatene fulle av mennesker. Så du kan si at jeg har både dem som elsker meg og dem som hater meg.
De som hater Aayat Alqormozi fengselet, truet og torturerte henne. Etter flere uker med tortur og isolasjon ble hun tvunget til å framføre en unnskyldning til regimet som ble tatt opp på video. Hun måtte også signere på at hun aldri mer skulle demonstrere mot regimet.
Kjemper videre
Likevel gjør hun nettopp det.
– Jeg må delta i denne protesten og blir ikke skremt til stillhet av trusler. Vi må kjempe fredelig mot dem som lar blodet strømme i gatene. Jeg vet at jeg gjør det rette og må fortsette å kampen, sier hun. Hun forteller at diktene hennes har gitt protestene en stemme som har rørt mange, at hun taler for dem alle og at hun er en stolt representant for motstanden i sitt folk.
Alqormozi er ikke den eneste i sin familie som har blitt straffet for å protestere. Både faren og to brødre har sittet i fengsel. I dag studerer Alqormozi engelsk språk i nabolandet Oman, etter at hun ble utvist fra sitt universitet i hjemlandet. Om sin egen fremtid, sier hun at hun ønsker å undervise i engelsk på universitetet og arbeide for at hennes folk skal ha et verdig liv, i fred og med selvsagte menneskerettigheter.