Nylig fant politiet i Oslo sprøyter og tabletter i skolesekken til en 16-åring. Bare ett av mange eksempler på vanlige ungdommer som tar straffbare snarveier for en bedre kropp, ifølge politiet.
- Gutten hadde kjøpt dopet på gata, og ante ikke hva det inneholdt. Det eneste han visste var at dopet skulle redusere underhudsfettet. Det er skummelt at unge er så lite kritiske, sier Hanne Blekkan, politibetjent med fagfelt rus ved Manglerud politistasjon i Oslo.
- Kropp er alt
På bildedelingstjenesten Instagram ligger over 69 millioner bilder med emneknaggen «fitness». Bilder av armer, ryggtavler og mager blir delt hele tiden. Blekkan mener trening ikke lenger handler om å drive idrett, være sunn og ha det gøy.
Les på PLUSS: Fitnessdietter kan gi forstoppelse, håravfall og økt kreftrisiko
- Det handler mest om hvordan en ser ut og det å vise seg frem. Kropp er alt, og slik var det ikke før. Dette har ført til at noen er blitt kriminelle, sier hun.
Noe annet som bekymrer Blekkan er at kroppsbygger- og fitnessforbundet ikke er en del av Antidoping Norge.
- Mange unge ser opp til fitnessmiljøet. Det er viktig at også de viser gode holdninger og et klart standpunkt mot doping.
Hysteriet endret loven
Sør-Trøndelag politidistrikt ledet Europas største dopingopprulling fra 2011 og ut 2014. Etterforskningen i den såkalte Gilde-saken hadde utspring i et organisert, kriminelt miljø i Trondheim.
- Trondheim er svært sentralt når det gjelder bruk, produksjon og omsetning av dopingmidler. Det fremsto som vanlig å bruke doping i visse miljøer, sier John Torger Konstad, politioverbetjent og etterforskningsleder i Gilde-saken.
Les på PLUSS: Forsker advarer mot treningen som ikke virker
Tradisjonelt er det kroppsbyggere som har brukt doping.
- I etterforskningen fikk vi opplyst av flere siktede i saken at doping er forholdsvis utbredt også i fitness, sier Konstad.
I juni 2013 ble det straffbart å bruke doping. Et av argumentene for lovendringen var nettopp kroppshysteri blant unge. I 2014 opprettet politiet i Sør-Trøndelag ti saker om erverv, besittelse eller bruk av doping.
- Vi har registrert at det blant mange er en vesentlig sterkere grad av kroppsfiksering i dag enn tidligere. Vi frykter at en del ungdommer er villige til å bruke dop for å få den perfekte kropp, sier Arve Nordtvedt, stasjonsleder ved Sentrum politistasjon i Trondheim.
Les også: Vi kjøper personlig trening for rundt 400 millioner
Vanskelig å avdekke
16-åringen som ble pågrepet i Oslo fikk anmerkning på politiattesten.
- Han vil få problemer med å reise til USA, og med å få visse jobber. Ettervirkningene for kroppen er uklare, men vi vet at fysiske plager som hjerteinfarkt har forekommet hos tidligere dopingbrukere. Denne gutten er bare én av dem som har ødelagt for seg selv på grunn av utseendefiksering, sier Hanne Blekkan.
Les også: Norsk forsker advarer VM-utøvere mot «undergrunnsdop»
Bruk av doping er vanskelig for politiet å avdekke.
- De som driver med dette, eller er i faresonen, er gjerne vellykkede og ressurssterke. De er ikke nødvendigvis de man vanligvis finner i kriminelle miljøer, sier Blekkan.
Faresignalene
Antidoping Norge, politiet i Sør-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommune samarbeider i prosjektet «Lokal mobilisering mot doping». Det startet som et pilotprosjekt for fire år siden. Politiet i Oslo samarbeider med Antidoping Norge og to treningssentre i prosjektet Rent senter.
- Noe av det viktigste med prosjektet, er at de ansatte vet hvordan de skal gå frem og hvem de skal kontakte i politiet når de mistenker dopingbruk blant kundene, sier Blekkan.
Hun ber også foreldre være på vakt.
- Hvis trening har tatt fullstendig overhånd over livet, bør varselklokkene ringe. Humørsvingninger, rask muskelvekst og en trang til å vise seg frem er vanlig hos dem som bruker doping, sier Blekkan.
Ifølge Antidoping Norge er håravfall og kviseutbrudd ytre tegn på dopingbruk.
Sluttet med testing i 1993
Tidligere var det dopingtester i fitness. I 1993 ble det slutt. Nå ser Antidoping Norge på mulighetene for å komme seg inn i miljøet.
Frem til 90-tallet bestilte og betalte Norges kroppsbyggerforbund dopingtester fra Norges idrettsforbund (NIF).
- Det ble for kostbart å finansiere det. Vi er et lite forbund som drives av frivillige, sier president i kroppsbygger- og fitnessforbundet, Tone Opheim.
I dag foretar Antidoping Norge dopingtester i alle idrettsforbund som er underlagt NIF-paraplyen. Norges kroppsbygger- og fitnessforbund har aldri søkt om å bli en del av NIF.
- Samarbeidsproblemene på 90-tallet har gjort at vi ikke har søkt. Vi prøvde å få goodwill den gangen, og jobbet i mange år for å få anerkjennelse. Det klarte vi ikke, og la vi det hele på is, sier Opheim.
Ingen midler til kampanje
Presidenten understreker at utøvere som konkurrerer internasjonalt alltid testes under konkurransene i utlandet.
- De må skrive under på at de er dopingfrie. Vi er pålagt å ha en antidopingprofil av det internasjonale forbundet, sier hun.
- Hva krever de av dere?
- At vi fronter sunn livsstil og ren sport. Vi formidler at en kan konkurrere med hardt arbeid og godt kosthold, sier Opheim.
- Krever de noe konkret?
- Vi har ikke midler til å kjøre kampanjer. Vi kan bare si at vi er imot doping, sier Opheim.
Antidoping vil inn i fitness
Nå undersøker Antidoping Norge hvordan de kan komme seg inn med dopingtester i fitnessmiljøet.
- Vi har aldri fokusert på fitness, fordi de ikke har vært en del av NIF. Nå undersøker vi mulighetene vi har. Vi oppfatter at det internasjonale kroppsbygger- og fitnessforbundet (IFBB) og deres nasjonale forbund og utøvere følger WADAs bestemmelser. Dette kan være en inngang, sier kommunikasjonsleder i Antidoping Norge, Halvor Byfuglien.
Kommunikasjonssjef i NIF, Per Tøien, påpeker at kroppsbygger- og fitnessforbundet selv må ønsker å bli en del av dem.
- De kan bli en gren i et eksisterende forbund eller i eget, nytt forbund. Noen krav må oppfylles, deriblant antall utøvere, antall lag og geografisk utbredelse, sier Tøien.
- Vi ønsker å sette mulig medlemskap i NIF på agendaen igjen, sier Tone Opheim.
