Bit for bit truer ulike utbyggingsplaner viltkorridorene mellom Bymarka og naturområdene lenger øst.

– Dramatisk situasjon

Torsdag 26. februar møtes bystyret i Trondheim. På sakskartet står to utbyggingsplaner i viltkorridorene. Den ene saken er detaljregulering av Høieggen og Buenget i Leirelvkorridoren. Den andre saken er spørsmålet om plassering av godsterminal på Torgård, i Leinstrandkorridoren. Andre utbyggingsønsker står i kø (se grafikk). Leirelvkorridoren er nesten bygd igjen, og mange er derfor ekstra opptatt av å sikre Leinstrandkorridoren slik at dyrene kan komme seg til og fra Bymarka.

– Viltkorridorene er viktige for å sikre naturmangfoldet, sier byplansjef Hilde Bøkestad.

– Hvis dyrelivet i Bymarka blir isolert, kan det få store konsekvenser for det genetiske arvematerialet.

Les også: Slik er livet i en viltkorridor

– Situasjonen er sannsynligvis veldig dramatisk, sier Jan Bojer Vindheim. Han er leder for byutviklingskomiteen i Trondheim, og representerer Miljøpartiet de grønne. På bloggen sin skriver han om presset mot de to viltkorridorene.

– Det er et kontinuerlig press for å finne nye tomter for bolig og næring, og vi trenger steder å kvitte oss med masse, sier Vindheim.

Summen av tiltak bekymrer

Vindheim er mer bekymret for boligbygging enn massedeponi fordi deponiene med tiden skal forvandles til dyrka mark, mens boligene blir stående og for alltid stenge for viltet. Men han advarer også mot massedeponiene fordi det trolig vil hindre dyrelivet under anleggsperioden.

– Summen av tiltak er det mest bekymringsfulle. Hvert enkelt tiltak er kanskje ikke så stort, og så blir det slik at tar du den så tar du den. Jeg kan ikke lenger være med på tiltak som truer viltkorridoren, sier han. Politikerne i bystyret må ta dette mer på alvor enn hittil. Vi må tenke langsiktig, og kan ikke unnskylde oss med at dette lille tiltaket ikke er så farlig, sier Vindheim.

– Mitt inntrykk er at bystyret er mer opptatt av andre hensyn enn viltkorridoren.

Les også: Politikerne må ta hensyn til viltet

Byplansjef Hilde Bøkestad mener det er viktig å sikre viltkorridorene.

Setter godsterminalen over vilt

– Nærheten til natur og dyreliv er en viktig kvalitet i for Trondheims befolkning, og Bymarkas tilbud av varierte opplevelser bidrar til å gjøre byen attraktiv. Det vil være synd om dette blir forringet slik at kommende generasjoner ikke får muligheten til å oppleve det samme, sier byplansjef Bøkestad.

Les også: Viltkorridor trues av utbygging

Som byplansjef må hun ta hensyn både til viltkorridorene og til utbyggingsønsker.

– Vi må vurdere hver enkelt sak for seg. Det er viktig å opprettholde dyrelivet, men det er også viktig å legge til rette for utvikling.

Byplansjef Bøkestad mener det er vanskelig å vekte viltkorridoren over godsterminalen som skal flyttes fra dagens plassering på Brattøra.

– Godsterminalen er en svært viktig funksjon både for Trondheim og hele regionen, mens boligområder og massedeponier har vi flere alternative lokaliseringer for.

Redd for at massedeponi kan stenge korridoren

Venstrepolitiker Snorre Vikdal har også engasjert seg for å bevare viltkorridorene. Han er også bekymret for at viltkorridorene nå blir bygd ut bit for bit.

– De to planlagte massedeponiene Storler og Skjefstad vestre er de alvorligste truslene mot Leinstrandkorridoren, sier han.

– Begge står i fare for å stenge hele bredden av korridoren.

Les også: Aksjonerte på Ler

Vikdal vil at Trondheim kommune skal verne det meste av Leinstrandkorridoren mot utbygging, og om nødvendig ekspropriere eiendom.

–Jeg jobber politisk for dette gjennom Venstre, sier Vikdal.

Ola Borten Moe håper på massedeponi

Ola Borten Moe står midt i stridens kjerne, i hogstfeltet på Skjefstad vestre. Her er det søkt om massedeponi. Mange er bekymret for hva det gjør med dyrelivet når anleggsmaskiner skal kjøre til og fra med masse.

Ola Borten Moe derimot mener det er en vinn-vinn-situasjon. Byen får et sted å plassere masse fra husbygging. Han og nabogrunneierne får planert ut et ulendt område,. I tillegg håper han å få fylt igjen et gammelt steinbrudd på eiendommen. Det siste er det bred enighet om. Det er en fordel for viltet at steinbruddet blir fylt igjen og gjort tilgjengelig for dyr.

Les også: Ola Borten Moe vant liten seier i bystyret

– I motsetning til mye av det andre som skjer i viltkorridoren har dette tiltaket et åpent jordbruksareal som mål, ikke varig nedbygging, sier Borten Moe.

– Det er først og fremst bonde jeg er. Bestefaren min dyrka potet og gulrot her. Faren min drev med grasproduksjon. Selv har ikke Borten Moe bestemt seg for om han skal drive med hjorteavl, kornproduksjon eller beite til storfe. Det kommer an på om de får tillatelse til massedeponi eller ikke. Selv mener han massedeponi bør være uproblematisk for viltet.

– Når massedeponeringen er sluttført, er det ingen problem. I mellomtiden er det mulig med mange avbøtende tiltak for å sikre dyrelivet. Jeg har jo også større interesse av å ivareta viltet enn andre, sier Borten Moe.

– Som grunneier høster jeg viltet, og har egeninteresse av å sikre levedyktige stammer. Med massedeponi ønsker jeg å opprettholde og forbedre viltkorridoren.

Ola Borten Moe på egen grunn på Skjefstad vestre. Her er det søkt om massedeponi. Foto: Morten Antonsen
Byplansjef Hilde Bøkestad Foto: RICHARD SAGEN
Jan Bojer Vindheim, leder i byutviklingskomiteen i Trondheim, og representant for Miljøpartiet de grønne. Foto: Rune Petter Ness
Venstrepolitiker Snorre Vikdal på Skjefstad vestre der det er søkt om massedeponi. Her er Ola Borten Moe en av grunneierne. Foto: Morten Antonsen