De ideelle og «grønne» organisasjonene vil bli invitert inn i dette arbeidet, opplyser rådgiver Gunn Sølvi Nyeggen ved rådmannens fagstab.
Ideen er hentet fra Oslo, der en matsentral ble opprettet i 2013. Sentralen tar mot overskuddsmat fra grossister og andre leverandører, og fordeler den til ideelle organisasjoner. De gir maten videre til hjelpetrengende.
– Vi mener det er viktig å utrede og kartlegge behovet for en matsentral. I et møte med organisasjonene ønsker rådmannen å drøfte innholdet i en slik utredning, hvem som kan ta ansvaret for den og hvilke krav som skal stilles, sier Nyeggen.
Mye mat kastes
Ifølge Østfoldforskning kaster detaljhandelen, produsentene og grossistene omkring 140000 tonn mat årlig i Norge. Maten er fullt spiselig, men kan ikke selges av butikkene lenger.
– Utredningen i Trondheim skal foretas av andre enn kommunen, men vi ønsker å bidra ved å finansiere utredningen med 100000 kroner. Arbeidet skal gjennomføres i år. Blant de tema som utredningen bør omfatte er aktuelle leverandører, organisasjonsform, lokalisering og transport, sier Nyeggen.
Etter et initiativ fra Kirkens Bymisjon i Trondheim, ble spørsmålet om etablering av en matsentral tatt opp i bystyret i 2013. Senere besøkte representanter fra kommunen og organisasjoner sentralen i Oslo.
– Vi har kommet til at kommunen ikke bør ha en aktiv rolle i etablering og drift av en matsentral. Vårt bidrag kommer gjennom at vi finansierer utredningen, sier Nyeggen.
Bymisjonen positiv
Daglig leder Dag Aakre i Kirkens Bymisjon i Trondheim synes utspillet fra kommunen er positivt.
– Vi ønsker en utredning som viser hvordan en matsentral kan etableres og organiseres i tillegg til de ordningene som er der fra før. Jeg tror leverandørene gjerne bidrar med mer mat dersom forholdene legges til rette for det, sier Aakre.
– Kastingen av fullt brukbar mat er et paradoks i en verden der mange går sultne, og mange risikerer dårlig helse fordi de ikke kan kjøpe skikkelig mat til seg og sin familie. Vi har et moralsk ansvar for å gjøre noe. En matsentral som reduserer kastingen og fordeler maten videre, er et godt grep, sier Aakre.
Kirkens Bymisjon kjøper inn det meste av maten som serveres, men har også fast avtale om gratis levering av brød fra Mesterbakeren. Organisasjonen har også en avtale med Kjeldsberg som sikrer at det kan serveres kaffe på alle møtestedene. Bymisjonen har et fast opplegg for gratis måltider både i Vår Frue Kirke og ved organisasjonens lokaler i sentrum.
– For organisasjonene kan en matsentral bidra til at de får frigjort midler til andre nyttige formål. Vi legger stor vekt på at maten skal være sunn og næringsrik. En matsentral bør derfor drives i samarbeid med Mattilsynet slik at alt som fordeles kvalitetssikres på en god måte, sier Aakre.
Et økende behov
Frelsesarmeen har matservering flere steder i Trondheim. Ved Hveita dagsenter deles det ut matpakker og serveres måltider. I fjor var det ca. 20000 besøkende ved senteret. Organisasjonen kjøper en del av maten, men noe kommer også fra faste givere.
– Vi er positive til en matsentral i Trondheim. Jo mer mat vi får inn, jo mer går det ut. Behovet er økende, og det blir stadig mer overskuddsmat, sier Lisbeth Kleveland, regionleder for Frelsesarmeen rusomsorg.
Bjørn Eklo i Trondheim driver en omfattende privat virksomhet, og fordelte i fjor over 500 tonn gratis overskuddsmat over hele landet fra hovedlagre han har avtale med. Han frykter at en matsentral kan ødelegge for det frivillige systemet.
– Det er mange ildsjeler som har personlige avtaler med leverandører, og som henter og fordeler maten selv. Disse har en veldig god personlig kontakt med mottakerne. Det er synd hvis ildsjelene skulle bli fortrengt av en stor matsentral som henvender seg bare til de store aktørene, sier Eklo.
Over én million måltider i Oslo
Matsentralen i Oslo formidler store mengder mat. Sentralen er den første i Norge.
I fjor formidlet sentralen 607 tonn mat. Dette tilsvarer over 1,2 millioner måltider. Det leveres mat til omkring 90 frivillige organisasjoner som står for den videre utdelingen. Omkring halvparten er tilknyttet Frelsesarmeen. Det er ti store mottakere, de andre får mat fra sentralen mer sporadisk.
– Det aller meste av maten vi tar imot ville ellers ha blitt kastet. Dette skyldes først og fremst at butikkene ikke tar imot matvarer fra grossister og andre leverandører dersom det er mindre av to tredjedeler av holdbarhetstiden igjen. Er holdbarheten kortere, kastes maten, sier daglig leder Gjermund Stormoen i Matsentralen.
Førsteklasses kvalitet
Han understreker at maten som leveres til sentralen har førsteklasses kvalitet. Det meste kommer fra grossister og industri. Sentralen har avtale med ca. 40 selskaper i matvarebransjen. Bak driften står fem organisasjoner
Organisasjoner som hadde avtaler med butikker før Matsentralen ble etablert, får fortsatt mye mat direkte fra disse butikkene. Mesteparten av leveransene til sentralen kommer i tillegg til de eksisterende matavtalene.
– Matsentralen forenkler situasjonen for leverandørene. De vet hvor de skal henvende seg, og vi har et apparat for mottak og videre distribusjon, sier Stormoen.
Sentralen får ikke kommunal støtte, men har fått noe fra Landbruks- og matdepartementet. Sponsorer i matbransjen gir et årlig støttebeløp på 300 000 kroner hver i tillegg til vareleveranser. Noe støtte kommer også fra private legater og stiftelser.
