For første gang har den tanken streifet jødiske Simon Kahn (30) fra Trondheim.
Det har gått nesten to uker siden terrorhandlingene i København, der to personer ble drept i angrepene mot en synagoge og et seminar om ytringsfrihet.
På en kafé på Bakklandet, kun et steinkast fra der Simon Kahn vokste opp som barn, sitter han nå og reflekterer over hvordan det å være jøde i økende grad innebærer å leve med frykt.
Trygg barndom
Å vokse opp som jøde i Trondheim har for Simon Kahn aldri vært forbundet med fare. Da han var barn og skulle på søndagsskole i synagogen på Kalvskinnet, var det aldri snakk om væpnede vakter i døra.
– Den eneste trusselen vi sto overfor da var nynazister. Det de gjorde var å risse inn et hakekors på en vegg eller velte gravstøtter. Der er selvsagt uakseptable handlinger, men truslene var likevel veldig definerte og konkrete. Det er annerledes i dag. Ekstremisme er vanskelig å kontrollere, sier Simon Kahn.
Det var sommeren 2006 at Simon for første gang kjente på et visst ubehag ved å fortelle om sin jødiske bakgrunn. Da angrep Israel Libanon etter at Hizbollah skjøt raketter mot Nord-Israel og kidnappet to israelske soldater.
– Den sommeren var jeg i Israel for første gang. Til tross for angrepene følte jeg meg trygg der. Da jeg kom tilbake til Europa og Norge, følte jeg at det hadde vært en holdningsendring i befolkningen og i media. Det var en mer hatsk stemning mot jøder. Vi fikk skylden for det Israel gjorde, sier han.
Den gangen gikk det gradvis over, men nå er holdningen til jøder langt mer alvorlig. I 2012 presenterte Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL -senteret) en undersøkelse som viste at 12,5 prosent av befolkningen har utpregede fordommer mot jøder. Hele 26 prosent mente at «jøder ser på seg selv som bedre enn andre».
Selv om Simon Kahn aldri har opplevd noe direkte ubehag som jøde i Trondheim, ville han aldri ha gått med det jødiske hodeplagget kippa på Nordre gate.
– Gjør jeg det vil jeg være redd for å bli spyttet på. I andre byer som Oslo, Malmö eller København ville jeg vært redd for å bli slått ned, sier han.
Feiret 30-års dag
Simon Kahn tror ikke på Gud, men han er et aktivt medlem av Den mosaiske menigheten i Trondheim. For ham er det viktig å holde de jødiske tradisjonene i hevd. Da han fylte 30 år var det derfor naturlig for ham å ha en markering i synagogen. Det var samme dag som angrepene i København.
– Jeg var en liten tur hjemom da jeg fikk melding om angrepet mot synagogen i København. Min umiddelbare reaksjon var at nå har krigen kommet farlig nær.
– Krig?
– Ja, det er på mange måter en krig som pågår, men det er en annerledes krig nå enn under andre verdenskrig.
Vise ansikt
Når venner og kollegaer har fortalt jødevitser, har Simon Kahn som regel ledd med. Det har kun vært frigjørende, men ikke lenger.
– Da jeg vokste opp var det ikke uvanlig å spøke med stereotyper av jøder, som ofte er grunnlaget for en såkalt jødevits. Nå brukes disse stereotypene som propaganda, noe som for meg gjør at spøkene ikke blir så gøyale lenger, sier han.
Simon Kahn er, til tross for endringene i trusselbildet, ikke redd for å stå frem som jøde.
– Noen må vise ansikt, og jeg er en åpen og sosial type. Jeg har lyst til å si «fuck you» til ekstremistene, sier han.
Flytter til Israel
Simons engasjement i den jødiske menigheten har medført at han også har vært fast på sommerleir gjennom hele barndommen. Der har han knyttet mange vennskap med andre jøder fra Skandinavia.
– Jeg har venner som bor i Stockholm, Malmö og København. De forteller om en helt annen hverdag for jøder enn den jeg opplever her, hvor det er mindre forhold. De forteller at de unnlater å gå med davidsstjerne, for å unngå ubehag. Flere har flyttet til Israel, fordi de ikke lenger føler seg trygge, sier han. Denne uka vurderte Simon for første gang om også han bør planlegge en flukt til Israel.
– Jeg slo det fort fra meg, men det som skjer nå er surrealistisk.
Fredsring
Simon Kahn synes det er fint at også muslimer i Trondheim har tatt initiativ til å danne en fredsring rundt synagogen i byen fredag, på samme måte som det ble gjort i Oslo forrige uke, da anslagsvis 1300 mennesker møtte opp.
– Samtidig synes jeg det ikke blir rett å stille muslimene til ansvar for det som ekstremister har gjort, på samme måte som det ikke blir rett å stille jødene til ansvar for Israels politikk.