Foreldrene Jannicke og Gertjan Ettema er svært bevisste på at de ønsker å følge barnevaksinasjonsprogrammet for den lille gutten sin.
– Sune blir gjerne litt grinete og varm like etter at sprøyta er satt, men det er vi forberedt på. Vi mener vaksinasjon er veldig viktig, sier de to.
Jannicke har to eldre døtre, Katja (10) og Emma Waage (13), og begge har fulgt vaksinasjonsprogrammet.
– Jeg har vært svært bevisst på dette med vaksinering. Grunnen er at personer i min bekjentskapskrets var motstandere av vaksinering, og forsøkte å kjøre på med propaganda for dette synet da jeg var gravid med Emma. Jeg var førstegangsfødende, og redd for å gjøre feil. Like etter fødselen dukket det opp i posten et betalt medlemskap i VOF – Vaksineopplyste Foreldre – et medlemsskap jeg aldri hadde søkt om. Dette bidro til at jeg ble veldig bevisstgjort i spørsmålet om vaksine til barna, forteller Jannicke Ettema.LES OGSÅ: Vaksineskeptikere har endret mening
Stoler på myndighetene
Hun leste mye om vaksinasjonsprogrammet, hun snakket med helsestasjonen og følte hun ble godt opplyst.
– Mange av argumentene mot vaksine syntes jeg ikke holdt mål. Jeg fant ingen grunn til at jeg ikke skulle stole på helsemyndighetene. Emma og Katja er fullt vaksinert, og nå er Sune godt i gang, forteller trebarnsmoren.
Smittsomme og farlige sykdommer, som vi trodde samfunnet hadde kontroll på, sprer seg i Vest-Europa. Også i Norge.
Skremmende nye utbrudd
Jannicke Ettema synes de nye utbruddene er skremmende. Og hun blir provosert av det hun mener er dårlige argumenter mot vaksinasjon.
– De som er imot vaksiner, bruker blant annet argumentet at meslinger ikke er så farlig. Det kan godt hende at Sune ville tatt meslinger lett, men jeg mener vi har et ansvar også for hvem han kan smitte og som kanskje ikke tåler det så godt, sier hun.
Hun tror ikke unge foreldre i dag alltid skjønner hvor alvorlig det kan være at barna deres ikke vaksineres.
– Vi har vært forskånet for de store epidemiene, og vår generasjon har aldri sett på nært hold hvor stor skade det kan påføre barna, sier Jannicke Ettema.
Regjeringen foreslår hepatitt B-vaksine for alle
Meslinger tar liv
– Meslinger er den farligste av barnesykdommene. Før vi fikk vaksine i 1969 døde 5–10 barn i Norge hvert år av meslinger. Den er ekstremt smittsom. Det som gjør meslinger farligere enn andre barnesykdommer, er at meslingviruset angriper immunsystemet og setter det midlertidig ut av spill. Derfor vil tredve prosent av dem som får den, ende opp med komplikasjoner. De fleste får ørebetennelse og lungebetennelse, mens en av ett tusen får hjernebetennelse. Det kan gi varig hjerneskade og føre til dødsfall, sier Margrethe Greve-Isdahl, overlege ved Avdeling for vaksine ved Folkehelseinstituttet.
I USA, som i år 2000 hadde klart å utrydde sykdommen, er det nå et ferskt utbrudd der over 140 personer i 17 delstater er smittet av meslinger. Dette har ført til at debatten blant småbarnsforeldre om vaksinering eller ikke, har nådd nye høyder.
– Meslinger forekommer fremdeles i mange europeiske land – anslagsvis 15 000–30 000 tilfeller hvert år. Smittepresset er der hele tiden. For oss i Norge er det viktig å holde fast på den høye vaksinasjonsdekningen, slik at vi opprettholder flokkimmuniteten og beskytter dem som ikke har rukket å få vaksine ennå, eller som ikke kan få den av medisinske årsaker, sier Margrethe Greve-Isdahl.
Siden slutten av 1990-tallet har det, ifølge Folkehelseinstituttet, vært utbrudd av meslinger i dårlig vaksinerte befolkningsgrupper i både Norge og andre land med høy vaksinasjonsdekning:
I 2002 var det et utbrudd i Italia med 1500 meldte tilfeller, derav 592 innlagt i sykehus, 13 tilfeller av hjernebetennelse og fire dødsfall. Det var beregnet at totalt antall tilfeller var 24000. Det var lav vaksinasjonsdekning i den regionen som fikk utbrudd.
I 2008 var det et utbrudd i et antroposofisk miljø i Norge.
I januar 2011 oppsto det et større utbrudd av meslinger i Oslo. Et uvaksinert barn ble smittet av en syk slektning som var på besøk i Norge.
I Nederland var det et utbrudd i 2013–2014 med 895 smittede og 2060 smittede i Italia. I Berlin har det vært større utbrudd i 2014 som har vedvart inn i 2015.
Flere vil ha meslingvaksine
Smittevernoverlege Eli Sagvik i Trondheim har ikke merket noen endring i folks holdninger til vaksiner.
– Jeg kan ikke si at vi opplever noen vaksinasjonsskepsis. Vi har en veldig god vaksinasjonsdekning. I Midt-Norge lå den for meslinger på 94–95 prosent i 2013, sier hun.
I kjølvannet av meslingutbruddet i USA, opplever tvert imot vaksinasjonskontoret i Trondheim større pågang enn normalt for å få vaksine.
– Vi merker dette godt. Meslingvaksine kom på programmet i 1969, og det er personer som er født før dette årstallet og som planlegger å reise til USA som nå ønsker å vaksinere seg. De er usikre på om de har hatt meslinger tidligere, eller om de er vaksinert, sier hun.
– Men de fleste over 60 år har nok hatt meslinger. I Norge er usikkerhetene størst for dem som nå er mellom 40 og 50 år. Årsaken til dette er at vaksinasjonsdekningen ikke var kjempehøy de første årene vaksinen kom i programmet, og ikke alle de som er født på slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet har fått vaksinen.
Alvorlig sykdom
Barnevaksinasjonsprogrammet mener hun det er liten skepsis til.
– Dette er vel utprøvde vaksiner, og utgjør et veldig godt tilbud til befolkningen. Det er stor oppslutning om dette programmet, og det gjør at det er liten sjanse for gjennombrudd her i landet for sykdommer som stivkrampe, meslinger og polio, mener Sagvik.
– Det kan oppfattes som litt historieløst å gå imot vaksinering. Dette handler om alvorlige sykdommer, til og med dødelige i noen tilfeller. De unge i dag har aldri opplevd sykdommene, det er bare de eldre som har sett at meslinger kan ta liv og at polio ofte førte til lammelser for livet. Men nå får vi dødsfall også i vestlige land som opplever utbrudd av meslinger, sier smittevernoverlegen.