– Vi forstår at det å gå en uke ekstra med smerter er frustrerende for pasienter som får utsatt planlagt operasjon. Det er det for oss også.
Ortopedisk avdeling har måttet stryke og utsette tjue prosent av de planlagte operasjonene den siste måneden.
Sengekapasiteten ved St. Olav er sprengt
– Siden midten av januar har vi vært i en situasjon hvor vi har måttet ta i bruk unntaksprosedyrer regelmessig. Ukentlig. Dette er noe som har eskalert de siste par årene. Å jobbe i et system som er i unntakstilstand til stadighet, krever mye av oss som helsepersonell. På sikt er det heller ikke bærekraftig, sier overlege ved ortopedisk traumeseksjon ved St. Olavs Hospital, Ante Kalstad.
– Når sykehuset er fullt, skaper det enda mer ekstraarbeid med logistikk og byråkrati, sier Kalstad.
Den norske legeforening har advart om at et så fullt sykehus som det St. Olav nå opererer med, kan føre til forsinkelser i pasientforløp, økt forekomst av sykehusinfeksjoner, økt dødelighet blant pasienter og økt sykdom blant ansatte.
Tøyer strikken
– Det er ikke en holdbar situasjon, sier Kalstad.
Fullt sykehus legger stort press på mange avdelinger. Ortopedisk ligger hittil i år på et sengebelegg på 92 prosent. Det er samme tall som det St. Olav selv oppgir var fjorårets belegg ved sykehuset totalt.
– Tilgangen på akutte tilfeller har vært stor, det har vært sykdom blant ansatte og ikke stor nok kapasitet på bemannede senger, sier Jon Anders Rygh. Han er seksjonsleder i sykepleie på sengeposten for ortopedisk traumatologi.
– Strikken tøyes. På sengeposten har vi hatt flere inneliggende enn vi har grunnbemanning til, sier Rygh.
St. Olav truer med å starte eget sykehjem
Må lete etter plasser
Konsekvenser av et helt fullt sykehus er at legene løpende må vurdere hvilke pasienter som vil være hjemreiseklare, for å gjøre plass til de sykeste. De som kan, blir gjerne bli flyttet til en sengepost et annet sted på sykehuset, når det ikke er plass på den avdelingen pasienten naturlig hører hjemme. Først leter man etter plass på en avdeling som har kompetanse nært opp til moderavdelingen. Når det ikke går, må man bare finne en ledig seng. I tilfeller finnes den på Orkdal sykehus.
– Vi må selektere pasienter etter deres behov. Alle skal følges opp med den behandlingen de har behov for. Vi er opptatte av å gjøre avgjørelser som ikke går på kompromiss med det som er faglig forsvarlig, sier overlege Ante Kalstad.
Flyttingen medfører masse ekstra papirarbeid og tidkrevende koordinering med andre sengeposter. I tillegg skal legene ved ortopedisk følge opp disse pasientene, som nå ligger andre steder i sykehuset. Det medfører at de oftere må forlate avdelingen.
– Vi senker ikke kvaliteten, utvelgelsen foregår på basis av faglig skjønn, men problemet er at denne organiseringen krever mye av dem som skal gi behandlingen, sier Kalstad.
– Vi trenger en buffer
– Ingen er fornøyde med et å jobbe i et system hvor vi stadig vekk må lete etter en plass til pasienten, sier overlege, Ante Kalstad.
– Derfor trenger vi en buffer som fungerer. Både for pasienter og for helsepersonell.
De hevder at pasientene i stor grad skjermes for organiseringsstresset.
– Men pasientene ser at vi springer fortere. De som flyttes merker det spesielt. Derfor er det mye som skal til for å flytte på de mest sårbare, sier sykepleier, Ingalill Midtsand.
– Vi prøver å skjerme dem som er blitt flyttet fra før og de med langtkommet demens, som bare blir dårligere av forandring.
Alle får øyeblikkelig hjelp
Fullt sykehus skaper merarbeid i alle ledd, på et allerede hardt presset personell.
– Jeg bruker mer tid på papirarbeid og byråkrati enn jeg bruker på pasienter. Mye mer, sier Kalstad.
Spesielt er dette et problem på kveld og helg, når sykehusets bemanningssenter er stengt og de må ordne med ekstra helsepersonell på hver enkelt avdeling.
Ante Kalstad innrømmer at pasienttilbudet svekkes ved strykninger, utsettelser, flytting og ved at leger og sykepleiere må bruke mer tid på byråkrati enn på pasienter, men sier det ikke går utover pasientsikkerheten.
– Alle skal ha et forsvarlig tilbud og vi avviser ikke øyeblikkelig hjelp, understreker overlegen.
– Vi må kunne stå inne for det vi gjør.