Slakteribilene deinfiseres nøye ved Norturas anlegg i Steinkjer. Foto: Leif Arne Holme

Det er bare 14 dager siden hun kjøpte inn smågrisen som nå er bekreftet smittet av resistente gule stafylokokker (MRSA).

– Dette er tilfeldighetenes spill. Du kan si vi har kjøpt og betalt for viruset, sier Slapgård, som også er leder i Vuku landbrukslag.

Hun bruker litt galgenhumor opp i all viraken rundt MRSA-smitten.

– Det er selvsagt tungt å få bekreftet at prøvene var positive. Men det var vel dette vi forventet. Den siste uken har vært spesiell, medgir Slapgård.

Flere er smittet

Veterinærinstituttet har verifisert ytterligere tre besetninger som positive. Det er konklusjonen på prøvesvarene Mattilsynet mottok fredag.

I alt syv av 30 kontaktbesetninger er nå utenfor mistanke om MRSA. Av de resterende 23 er fire besetninger bekreftet positive.

– Vi har foreløpig ikke opplysninger om nye kontaktbesetninger utover de 23, men vi utelukker ikke at nye kontaktbesetninger kan komme til. Arbeidet med å kartlegge og ta prøver av kontaktbesetningene er godt i gang. Vi forventer svar på flere prøver fra Veterinærinstituttet utover i uke 10, sier regiondirektør i region Midt, Bjørn Røthe Knudtsen.

Kjøpte smågris

Familien Slapgård på Bollgardssletta i Vuku i Verdal har hatt tunge dager siden gården ble båndlagt etter mistanke om MRSA-smitte. De hadde nemlig kjøpt smågris av en annen bonde som var i kjeden av mistenkte besetninger. De første a-prøvene var positive, og i går kom meldingen om at også b-prøven var positiv. Nå venter hun på at Mattilsynet skal bestemme hva som skal skje videre.

– Mattilsynet vil mandag fatte nye vedtak. Vi er fortsatt pålagt strenge restriksjoner når det gjelder både de som jobber i grisehuset og restriksjoner med tanke på flytting av dyra.

Smitte i støvet

Audhild Synnøve sier det ikke er noen annen utvei enn å slakte ned hele besetningen, desinfisere rommene og starte på nytt.

– Det blir en jobb å gjøre. Fjøset ble bygd i 1950 og totalrestaurert i 2001. Det skal vaskes og desinfiseres. Dessuten må luftlyrer, hele låven og tilstøtende rom rengjøres. Smitten sitter også i støvet. Dette er det vi foreløpig vet, men det kan endre seg. Vi får ta ting som de kommer, sier hun.

LES LEDER: Bakteriene må stanses

Audhild Synnøve sier de håpet i det lengste at a-prøven var feil.

– Men vi skjønte jo innerst inne at også b-prøven ville være positiv. Men vi klamret oss til håpet.

–Dyra har det bra

Familien Slapgård er bare en av flere som helt uforskyldt har fått det som kalles resistente gule stafylokokker (MRSA) i besetningen. Hittil har fire av 30 besetninger fått påvist smitten. Fortsatt venter man på svar fra 19 gårder.

– Det viktigste for oss er at dyra har det bra. Hvis ikke Mattilsynet hadde testet besetningen ville vi ikke vist dette, sier Audhild Synnøve, som har tenkt mange tanker de siste dagene.

– Vi har vært urolige. Det er ingen god følelse å vente på prøvesvarene. Jeg har tenkt mye på hvordan det skal gå med gårdsdrifta. De løpende utgiftene vil jo være der enten fjøset er fullt av gris eller ikke. Men vi har gode forsikringer, så jeg har ikke vært livredd.

Stoler på Listhaug

Slapgård er veldig glad for at Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug har sagt at rammede bønder ikke skal lide ekstra.

– Listhaug bekreftet i et møte med bondeorganisasjonene at staten skal betale det forsikringen ikke dekker. Det er betryggende, sier hun.

Slapgård mener Mattilsynet gjør en kjempejobb.

– Dette er i trygge hender. Vi følger påleggene, og satser på at man skal få slutt på MRSA-smitten.

Slapgård ser imidlertid noen problemer på veien.

– Utfordringen etter hvert kan bli at smågrisprodusentene rammes så hardt at man får problemer med å skaffe nok når man skal starte opp igjen. Da hjelper det ikke at mitt fjøs er rent hvis det ikke finnes smågris på markedet.

Norge er kanskje det eneste landet i verden som vil bekjempe denne bakterien på dyr.

– Vi vet jo ikke helt sikkert hvor smitten opprinnelig kommer fra. Derfor blir både folk og dyr testet. Det kan være mennesker som har dratt den inn i fjøset. Men man trenger ikke dra lenger enn til Åre på harryhandel for at sjansen er stor for at man kjøper MRSA-infisert kjøtt. Dette er ikke farlig så lenge man steker kjøttet godt, sier svinebonde Audhild Synnøve Slapgård.

Spørsmål og svar om MRSA

Hva er MRSA?

Gule stafylokokker er bakterier som de fleste av oss kan ha på huden eller i nesen. Vanligvis merker vi ikke at de er der, men av og til kan de gi infeksjoner, som regel i hud og sår. Enkelte gule stafylokokker er motstandsdyktige mot viktige typer antibiotika.

Hva er risikoen for å bli syk av MRSA?

De aller fleste blir ikke syke av MRSA, men hos de med sterkt nedsatt infeksjonsforsvar kan det gi alvorlige infeksjoner.

Hvem må teste seg for MRSA?

Alle som skal arbeide på et sykehus eller et sykehjem i Norge, eller som skal legges inn som pasient må teste seg for MRSA dersom de tidligere har fått påvist MRSA. Personer som skal arbeide med husdyr, spesielt svin, bør teste seg for MRSA hvis de tidligere har arbeidet med svin i Danmark eller utenfor Norden.

Hvorfor bruker Mattilsynet og helsepersonell beskyttelsesutstyr når de tar prøver?

Det er for å beskytte andre pasienter eller dyr de skal undersøke senere.

Kan man bli smittet av LA-MRSA ved å spise kjøtt fra griser som er smittet?

LA-MRSA kan finnes i kjøttet fra svin som er smittet med bakterien, men sannsynligheten for at mennesker skal bli smittet gjennom å spise svinekjøtt er svært liten. LA-MRSA finnes hovedsakelig på overflaten av kjøttet og drepes ved varmebehandling.

Blir grisene syke av LA-MRSA?

LA-MRSA er ikke spesielt sykdomsfremkallende og skiller seg ikke fra andre gule stafylokokker når det gjelder evne til å forårsake sykdom hos griser. Smittede griser er for det meste friske, men bakterien kan spres til andre dyr og til mennesker.

Hvorfor prøver Mattilsynet å utrydde LA-MRSA fra norske svinebesetninger?

Folkehelsemyndighetene ønsker ikke at LA-MRSA skal spre seg i samfunnet fordi det kan få store konsekvenser for mennesker som er innlagt på sykehus eller sykehjem. Disse kan da få infeksjoner med bakterier som det blir vanskeligere å behandle med antibiotika.

Er det mye LA-MRSA i husdyrbesetninger i andre land?

LA-MRSA er i enkelte land i Europa blitt svært vanlig hos gris og er registret i 17 av 24 land. I Spania, Tyskland og Belgia var 35 til 50 prosent av svinebesetningene positive i en undersøkelse fra 2008.

Kan mye bruk av antibiotika føre til mer LA-MRSA?

Et høyt forbruk at antibiotika fører til økt reistens hos bakterier. Høyt forbruk av antibiotika kan bidra til at LA-MRSA lettere etablerer seg og spres i en besetning.

Kan LA-MRSA smitte til andre dyr enn griser?

LA-MRSA kan smitte både fjørfe, storfe og småfe og til hund, katt og hest, men griser regnes hovedsakelig som det dyret som sprer smitte til mennesker.