Fredag ble rundt 70 storfe funnet døde i et fjøs i Namdal.

– Det var et grusomt syn som møtte oss. Alle dyrene i fjøset var døde, sier lensmann i Namsos og Fosnes Stein Erik Granli.

Årsaken til at de ennå ikke vet eksakt hvor mange dyr som døde er at Mattilsynet ikke hadde utstyr av tilstrekkelig kvalitet for å kunne gå inn og sjekke identiteten til dyrene.

Mange mistenker mishandling

Norsk senter for bygdeforskning ved NTNU avsluttet i 2010 et forskningsprosjekt hvor de skulle se på vanskjøtsel av husdyr. Prosjektet stoppet opp da de ikke fikk noen av dem det gjaldt i tale.

– Regelverket for forskningsetikk gjør at vi må ta kontakt med bønder som har vanskjøttet dyr anonymt gjennom Mattilsynet. De tok kontakt med dem, men ingen svarte oss, sier seniorforsker Oddveig Storstad. Likevel rakk de å få et godt bilde på at dette kan forekomme på mange gårder.

Spurte 1500 bønder

– Å komme bak fjøsdøra er ikke så lett, men i 2010 spurte vi drøyt 1500 bønder i en spørreundersøkelse om de hadde hatt mistanke om vanskjøtsel av dyr på noen av nabogårdene. 4,9 prosent av alle spurte svarte at de har hatt mistanke om alvorlig vanskjøtsel, mens 17,7 prosent sa de har hatt mistanke, men at vanskjøtselen ikke er alvorlig. Det er ganske høye tall, det betyr at nesten én av fem bønder har hatt mistanke om at dyr har blitt mishandlet, sier Storstad.

Videre fant de at det var flest yngre bønder som rapporterte at de har hatt mistanke om alvorlig vanskjøtsel. Det er også flest kvinner som har slike mistanker, og flere at dem som meldte om mistanke kommer opprinnelig fra miljøer utenfor gården.

Ikke lett å varsle

– Det er helt klart at dette er et ikke ubetydelig fenomen. Å varsle er heller ikke så lett, her mener jeg det er paralleller til barnevernssaker. Det kan nok være lang vei fra å ha en mistanke til å varsle, og det er ikke sikkert det er så enkelt å oppdage for andre heller. Det å være bonde har blitt et ensomt yrke, og det er stadig færre som slippes bak fjøsdøra, sier Storstad.

Forskerne spurte også hvor mange som ville ha varslet.

–34,9 svarer at det er svært sannsynlig at de ville ha varslet, mens 42,8 sier det er ganske sannsynlig. 6,8 sier det er ganske usannsynlig, mens fire prosent sier det er svært usannsynlig. Elleve prosent vet ikke, sier Storstad.

Norsk senter for bygdeforskning fant at det i perioden fra 2005 til 2007 var 90 tilfeller av vanskjøtsel som skyldtes sviktende stell, fôring eller ulykke som ble varslet til Mattilsynet.

- En lettelse å bli oppdaget

Det beste som har skjedd, mente Ola Simen Hjellum da han ble dømt for vanskjøtsel av sine 42 storfe.

Saken ble i 2008 omtalt som en av Trøndelags største dyretragedier.

Ørland-bonden ble fradømt retten til å eie, ha, handle med og bruke dyr i ti år. Han fikk også 60 dagers fengselsstraff, 30 av dem betinget.

Mistet kontrollen

Tragedien i Namdalen får ham til å tenke tilbake på sin egen situasjon.

– Jeg hadde det forferdelig helt til det ble oppdaget. Da ble jeg faktisk lettet, sier Hjellum.

– Hvordan kunne det gå så galt?

– Jeg følte at jeg mistet styringen på gården. Jeg var jo i fjøset og prøvde det jeg kunne når dette pågikk, men det å spørre om hjelp ble for vanskelig. Spesielt når situasjonen ble trasig for dyrene. Det jeg opplevde da må jeg leve med resten av livet.

– Et nederlag

Han torde ikke fortelle noen om marerittet i fjøset, der noen av dyrene lå døde. Andre hadde han gravd ned utenfor fjøset. Å be om hjelp følte han som et nederlag. –Det å ikke få det til selv føltes vanskelig, sier han.

Dyretragedien ble avdekket da Mattilsynet og politiet besøkte gården hans etter en bekymringsmelding. Selv skulle 41-åringen ønske at naboer og andre kunne tatt direkte kontakt med ham.

– Det er synd de ikke kom direkte til meg. Da ville det vært lettere å be om hjelp.

– Bekymringene baller på seg

Retten påpekte at Mattilsynet burde ha grepet inn tidligere. Hjellum mener de burde kurses av folk med hans egen erfaring for å vite hva de skal se etter under tilsyn.

– De bør se på hvordan personen er, hvordan bonden har det og spørre om de økonomiske forholdene. Er økonomien vanskelig, blir hverdagen tyngre. Bekymringene baller på seg, og du føler at du ikke er god nok, sier han.

Hjellum mistet ikke retten til å stelle andres dyr, og fikk kort tid etter dommen jobb som avløser. Han hadde da en dialog med Mattilsynet som kunne besøke fjøset når de ville.

Langt til naboen

– Det som skjedde i Namdalen er en ufattelig tragedie. Jeg spør meg hvordan dette kunne skje, hvorfor var det ingen som hadde mistanke?

Det sier leder i Nord-Trøndelag Bondelag Asbjørn Helland. Det samme har han måtte spørre seg før også.

– Det er ikke første gang dette skjer, og i 90 prosent av tilfellene er det psykiske lidelser som ligger bak. Men noen må fange det opp. Har du melkekyr kommer det tankbil og veterinær ganske ofte, men når du driver med kjøttproduksjon kan det gå lenge imellom at fjøset besøkes. Vi må ha et sikkerhetsnett, slik at vi fanger opp dem det gjelder før det går så galt. Men dersom du er for deg selv og sjelden har besøk, så er det en fare for at dette skjer. Det kan være langt mellom gårdene, det blir færre av oss og også selve produsentmiljøet blir mindre, sier Helland, og legger til at Bondelaget stadig diskuterer hvordan mishandling skal unngås.